Høstsanger for barn

Har dere sett bær, kan «Tyttebæret oppå tuva» brukes som utgangspunkt for å finne bærnavn i teksten. «Blåbærturen» handler om plukking og det man gjør med bærene etterpå. Bærplukking er ikke bundet til én årstid i alle deler av landet; ta utgangspunkt i det dere faktisk har sett.

På en regnværsdag kan «Regndråpene» gi ord til lydene utenfor. «Årstidene» passer når dere vil sammenligne høstmotivet med de andre årstidene. Les teksten først og velg én tydelig oppgave, som å lytte etter et værord eller peke ut høstbildet.

Begynn med et bilde fra turen. La barna fortelle hva de ser, og velg sammen om dagens tema skal være bær, regn eller blader. Si at dere skal lytte etter dette i en av tekstene. Bruk omtrent to minutter på innledningen.

Les eller syng den valgte teksten én gang. Andre gang kan barna markere et bestemt ord med en håndbevegelse. Hvis dere ikke kjenner en dokumentert melodi, kan teksten leses rytmisk. Bruk noen minutter på dette, og la barna velge én gjentakelse.

Avslutt med å sammenligne teksten og bildet: Hva var likt, og hva så dere ikke på turen? La barna tegne ett motiv de vil se etter neste gang. Tidsfordelingen er et redaksjonelt forslag og kan kortes ned etter gruppens interesse.

«Nu mister Skoven de gule Blade» står som «Høstsang» i en lesebok for de yngste skoleelevene fra 1871 og i en sangbok fra 1899. Den spør hvem som har lært den lille fuglen å fly mot sør. Siste linje i hver strofe gjentas, slik repetisjonstegnene i trykket viser.

Den siste strofen svarer med Gud som kaller barna hjem. Bestem på forhånd om dere vil synge hele sangen eller stoppe etter spørsmålene i andre strofe. Hvis dere ikke kjenner melodien, kan teksten leses rytmisk.

Per Sivles «Løv» og «Haust» fra 1895 er dikt, ikke sanger, men de er korte og handler om det barna kan se ute nå. «Løv» følger ett blad fra knopp til gult løv som faller; ta gjerne med et blad fra turen mens dere leser. «Haust» spør hvor fuglene og blomstene ble av.

Rettskrivningen er gammel, så la en voksen lese. Barna kan svare med siste linje i hver strofe av «Haust», eller rope «Lad falde!» sammen på slutten av «Løv».

«Alle fugler små de er» beskriver vår gjennom fugler som kommer tilbake, blomster og knopper. Den er derfor en sammenligningssang, ikke en beskrivelse av høsten. Still spørsmålet: Passer det sangen forteller, med det vi ser ute nå?

Det samme gjelder gårdssangene i listen: de handler om dyr og arbeid, ikke om høstvær eller innhøsting. Bruk dem hvis dere arbeider med gård og dyr; velg en annen tekst hvis målet bare er årstiden. Slik blir sangvalget begrunnet av innholdet, ikke bare av at tittelen finnes i en liste.

Et barn kan velge bildet, et annet kan lage regnlyd med fingrene, og andre kan synge. Deltakelse trenger ikke bety at alle gjør det samme. Rammeplanens fagområde kunst, kultur og kreativitet legger vekt på barnas egne uttrykk og mulighet til å skape; dette er den pedagogiske rammen for forslagene våre, ikke en anbefalt sangliste fra Udir.

Hvis barna lager nye linjer om turen, skriv dem ned som gruppens egne vers. Behold dem atskilt fra den gjengitte sangteksten. Kildene til denne temasiden dokumenterer pedagogisk bakgrunn; de fastslår ikke opphav eller ordlyd for hver enkelt sang i listen.