Haust (Sivle)
Per Sivles «Haust» står i Bersøglis- og andre Viser fra 1895. To korte strofer spør hvor sommerens fugler og blomster ble av, og svarer selv: Fuglen tier og blomsten visner mot høsten. Sivle døde i 1904, og diktteksten er offentlig eie.
Kvar vart det taa alle dei Fuglar, som song i Sumar so vænt millom Greino? Sidan eg høyrde deim ender og Gong; og so vart det Stilla i eino. — Han tagnar, Fuglen, mot Hausten.
Kvar vart det taa alle dei Blomar, som stod og nikkad i Ljos og i Ange? Eg ser yver Bøen, men er inkje god faa Auga paa ein av dei mange. — Han visnar, Blomen, mot Hausten.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Haust, i Bersøglis- og andre Viser, Hydle & Co.s Forlag, Kristiania (digitalisert av Nasjonalbiblioteket), 1895
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Haust, i Bersøglis- og andre ViserHydle & Co.s Forlag, Kristiania (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)1895s. 59
- Sammenligningen
- Begge strofer (14 linjer) lest mot faksimilebildet av side 59 i Nasjonalbibliotekets digitaliserte eksemplar og sammenlignet ord for ord med Bokselskaps digitale tekst. Der de avviker, følger teksten trykket: «faa Auga» med stor forbokstav, der Bokselskap har «auga», og lange tankestreker. Trykkets innrykk er ikke gjengitt.
- Opphav
- Per Sivle (1857–1904)
- Publiseringsgrunnlag
- Sivle døde i 1904, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.
Fortsatt uavklart
- Senere opptrykk er ikke sammenlignet. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Per Sivle ga ut Bersøglis- og andre Viser i 1895. Samlingen rommer både politiske kampdikt og stille, personlige viser, og «Haust» hører til de stille. Teksten står på landsmål med rettskrivningen fra 1895.
- taa
- av; «kvar vart det taa» betyr hvor ble det av
- vænt
- vakkert
- ender og Gong
- av og til
- i eino
- med ett, plutselig
- tagnar
- tier, blir stille
- Ange
- duft
- Bøen
- innmarka rundt gården
Lesning
Analyse av «Haust (Sivle)»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Diktjeget spør hvor sommerens fugler og blomster ble av. Han husker sangen i greinene og blomstene som nikket i lys og duft, men nå er det stille, og han finner ikke en eneste blomst på bøen.
Form og virkemidler
To sjulinjede strofer med samme oppbygning: et spørsmål, et minne om sommeren og en kort konstatering. Korte, innrykkede linjer veksler med lengre, og hver strofe ender med et omkved som svarer på spørsmålet: «Han tagnar, Fuglen, mot Hausten» og «Han visnar, Blomen, mot Hausten». Rim som «Greino / eino» og «Ange / mange» binder linjene sammen.
Tolkning
Diktet er enkelt, men stillheten i det er tung. Spørsmålet «Kvar vart det taa?» gjelder ikke bare fugler og blomster, men alt vakkert som forsvinner uten at man merker nøyaktig når. Omkvedet gir et rolig svar: Det hører høsten til. Slik rommer diktet både vemod og en aksept av årets gang.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Hvor ble sommeren av?
Begge strofene følger samme mønster, så diktet er lett å lese høyt sammen.
- 01Les første strofe og la gruppen svare med siste linje: «Han tagnar, Fuglen, mot Hausten.»
- 02Gjør det samme med andre strofe og blomstene. Hva er likt, og hva er forskjellig i de to strofene?
- 03Gå ut og let etter fugler og blomster. Hvilke er fortsatt der, og hvilke er borte?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Bersøglis- og andre ViserNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Per Sivles samling (Kristiania: Hydle & Co.s Forlag, 1895). «Løv» står på s. 58 og «Haust» på s. 59.
- HaustBokselskap.noDigital tekst i Bokselskaps utvalg av Sivles dikt, etter Bersøglis- og andre Viser fra 1895.
- Per SivleStore norske leksikonFagbiografi om forfatteren, lyrikeren og redaktøren.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Haust (Sivle)» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.