Dikt
Den gamle Mester
I Jørgen Moes «Den gamle Mester» blir en flere hundre år gammel eik ved Krøderen både naturmotiv, læremester og religiøst forbilde. Røttene i klippen og kronen mot lyset uttrykker utholdenhet, tro og åndelig vekst. Moe døde i 1882, og originalteksten er offentlig eie i Norge.
Der stander en Eg paa Præstens Jord, Hans Øie til dagligt Mærke; Den løfter dig op over Dal og Fjord Og strækker Grenene stærke. Den bærer paa flere hundrede Aar, Men frodig den løves Vaar for Vaar, Hver rindende Morgenlue Kun meer ærværdig at skue. Den isnende Vinter Gang efter Gang Har skredet over dens Krone, Med sparsomt Daglys, med Nat saa lang, Uden en Sangfugls Tone, Naar Krattet tyngedes ved dens Fod Af Sneens Vægt, saa det krumbøiet stod, Da rakte den op sine Arme Som midt i Sommerens Varme. Om Vaar, naar Livet vil vaagne op, Og Stormstød rase fra Fjeldet: Da bøier sig ydmyg Ungtræets Top, Selv maalfør Gran vorder fældet – Men da min gamle, min kjære Eg Staar ret og rank i den vilde Leg Med knudrede Arm mod Veiret, Og hidtil saa har den seiret. Det volder to Ting: først har den sin Rod Slaaet dybt i Klippernes Revne – See deraf fanger den Magt og Mod At staa i det barske Stevne. Og dernæst op imod Lysets Glands Den løfter stadig Kvistenes Krands, Og drikker fraoven Saften, Lyset, Livet og Kraften. Gud unde hver Præst, som kommer her, At staa saa rolig og mægtig. Mig unde han, gamle Mester kjær! At see paa dig ret andægtig. Ja, lær mig trods Sneens tyngende Lag At løfte mod Himlen Dag for Dag I Bønnen udbredte Hænder, Saa Vinterdvalen dog ender! Men glider og lider det frem mod Vaar Langs Krøderens tause Strande, Og Foraarsbudet i Vindstød gaar Og pidsker de rørte Vande: Saa lær mig at staa med sindigt Mod, Som du i mangen en Vaarstorm stod, Og splitte med Ordets Værge, Hvad der vil fælde og hærge. Bedagede Mester! o lær mig kun At bore Rod i den Klippe, Som giver den, ene trofaste Grund, Og aldrigen Ham at slippe; Og dernæst, som du med din Krones Top, Daglig at hige og stunde op, Og drikke fraoven Saften, Lyset, Livet og Kraften!
Historisk kontekst og ordforklaringer
Jørgen Moe skrev diktet i den nasjonalromantiske perioden, men eika er mer enn et nasjonalt naturmerke. Som gammel lærer forbinder treet kristen forankring, prøvelser og varig livskraft.
- sindig
- rolig, behersket og ettertenksom
- klippegrunn
- fast fjellgrunn; også et kristent bilde på sikker tro
- sevje
- væske som frakter næring i et tre
- mester
- en svært erfaren utøver eller lærer
Analyse av «Den gamle Mester»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
En gammel eik ved prestegården står gjennom vinter, storm og skiftende årstider fordi røttene går dypt i klippen og kronen løftes mot lyset. Jeget vender dette naturbildet til en bønn om selv å få den samme roen, forankringen og kraften.
Form og virkemidler
Sju regelmessige åttelinjede strofer beveger seg fra beskrivelse til forklaring og bønn. De fire første strofene framstiller treets alder, prøvelser og to kilder til styrke; de tre siste gjentar bildene som moralsk og religiøs læresetning. Personifikasjonen gjør greiner til armer, kronen til et søkende hode og treet til en bedaget mester som kan tiltales direkte.
Tolkning
Eika forener to retninger: ned i en fast grunn og opp mot lys og liv. Klippen kan leses som kristen tro, mens sevjen ovenfra uttrykker nåde og åndelig næring. Samtidig bygger symbolikken på treets virkelige motstandskraft, slik at troen ikke blir flukt fra stormen, men et ideal om å stå i den med bønn, ord og sindig mot.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Les treet som læremester
Eika beskrives først utenfra, men blir gradvis et forbilde som jeget ber om å få ligne.
- 1Finn egenskapene som gjør eika i stand til å tåle vinter og vårstorm.
- 2Undersøk hvordan røtter, krone, greiner og sevje får en religiøs betydning.
- 3Sammenlign de fire beskrivende strofene med de tre strofene som begynner å be treet om lærdom.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Søk etter «Den gamle Mester» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Den gamle MesterBokselskap.noDigital tekstutgave av Jørgen Moes naturlyriske og religiøse dikt, med faksimilehenvisning til Digte fra 1856.
- Jørgen MoeStore norske leksikonFagbiografi om Moes arbeid som forfatter, folkeminnesamler og geistlig, med fødsels- og dødsår.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.