Tilbake

    Dikt

    Til en Gran

    Henrik Wergeland

    Henrik Wergelands «Til en Gran» ble først trykt i 1833. Granen blir både naturtempel og bilde på storhet som verden ikke ser. Wergeland døde i 1845, og originalteksten er offentlig eie; nyere moderniseringer og oversettelser kan være vernet.

    Legg i samling
    Bekrandste, høie Ætling af
    den Gran, som først de Gother gav
    den djærve Kunstmodel
    til Kathedral paa Kathedral,
    til Notredamens Høiportal,
    til Münstren, til Vestminsterhal,
    til Pisas Taarn paa held! – –
    
    Her i den skumle Dal forglemt
    Du sørgende i Skyen gjemt
    din stolte Isse har.
    Du speider mørkt derovenhen
    mod graneformte Taarn af Steen,
    og kjender sukkende igjen
    et Billed af din Far.
    
    Dig venter feige Øx ved Rod.
    Som Herkules i Drageblod
    du døer i seige Ild.
    Dog døe du stolt, min Gran! thi vid:
    Europas Kraft ei rækker did
    at forme sligen Pyramid,
    som være kan dit Bild.
    
    Klag ei; thi mangtet Hjerte, der
    Model for Himmeldomer er,
    ukjendt, i Pjalter slaaer.
    Tungsindig sidder paa sit Fjell,
    en ledig Helt, en ubrugt Tell;
    en Byron tidt, en Platos Sjel
    i Folkets Sværm forgaaer.
    
    Den Tell, i Brist af en Tyran,
    kun Spurv og Krage skyder han.
    Og Han, hvis Hjerne Slør
    for cherubinske Genius var,
    mens en Trompeter Krandsen bar,
    en Siljuqvist til Pibe skar
    for gode Folkes Dør.
    
    – – Min Gran! Du ødsler hen som Dem
    din Høihed i dit skjulte Hjem
    i usel Veddekamp
    med lave Kirkespiir i Dal.
    – – Det Himlens Skuur! Du heller skal
    forgaae, Naturens Kathedral,
    i herostratisk Damp.
    
    Meer herligt Tempel staaer du der.
    Blyhvide Dome Skyen er.
    I Pavens Lateran
    ei straaler Kjerterad saa reen
    og fuld som din bedugg'de Green.
    Hvor lød en Messe from som den
    en Fugl sang i min Gran?
    
    Hvo mon i Tempelhvælvet fandt
    Tropæer, Sejerherre vandt
    i mere ærlig Strid,
    end disse Fenniker forvist
    der perleglimre paa din Qvist,
    dem Kinglen i langvarig Tvist
    tilkjæmped sig af Flid?
    
    En vellugtopfyldt Dunkelhed,
    et Chor du har, et helligt Sted;
    men intet Billed der.
    Uskyldige Natur, som har
    dig reist, til Gud umiddelbar
    tør tale, mens et Sonaltar
    den Faldnes Midler er.
    
    Af Stormen gjennemorgles Du
    med et Tedeums søde Gru – –
    Tedeum!? – – Ak min Sjel,
    syng Psalmen med som synges der:
    «Naturens Tempel Himlens er;
    selv vesle Moseblomme skjær
    et Himmelens Capel».

    Historisk kontekst og ordforklaringer

    Wergeland publiserte diktet i 1833, i en periode da romantikken vendte seg mot natur, middelalder og store historiske symboler. Sammenligningen med europeiske katedraler lar samtidig naturdiktet bli samfunnskritikk.

    bekrandste
    den mest bekransede eller ærede
    Himmeldomer
    store kirker eller katedraler viet himmelen
    herostratisk
    ødeleggende for å bli berømt; viser til Herostratos som brente et tempel
    Tedeum
    kristen lovsang, fra latin Te Deum
    Kinglen
    edderkoppen

    Analyse av «Til en Gran»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Natur og arkitekturOversett storhetKunst, tro og frihet

    Motiv og tema

    Jeget tiltaler en høy gran som står skjult i en dal og sammenligner den med Europas kirketårn og katedraler. Treet blir samtidig modell for ukjente mennesker med evner og storhet som samfunnet ikke har fått øye på.

    Form og virkemidler

    Ti sjulinjede strofer fører en lang, direkte henvendelse fra arkitektoniske sammenligninger til en religiøs naturopplevelse. Historiske og mytologiske navn, utrop og spørsmål gjør diktet lærd og talende, mens personifikasjonen gir granen stolthet, sorg og en egen skjebne. De mange kirkebildene samles til slutt i påstanden om at naturen selv er himmelens tempel.

    Tolkning

    Granen overgår byggverkene den ligner fordi den er skapt av naturen og kan tale umiddelbart til Gud. Samtidig bruker diktet treets bortgjemte liv og varslede felling til å kritisere et samfunn som lar menneskelige muligheter gå til spille. Lovprisningen av naturen blir derfor også et forsvar for uoppdaget kunstnerisk og åndelig verdi.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Les granen som symbol

    Diktet beveger seg fra et konkret tre til en refleksjon over kunst, tro og oversett storhet.

    1. 1Finn sammenligningene mellom granen og europeiske kirkebygg.
    2. 2Undersøk hvordan diktet veksler mellom natur, historie og religion.
    3. 3Drøft hvem de oversette menneskene i diktet kan representere.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.

    1. Søk etter «Til en Gran» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Henrik Wergeland: utvalgte diktBokselskap.noKildekritisk digital utgave med «Til en Gran» og «Den første Sommerfugl», utgitt av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
    3. Henrik WergelandStore norske leksikonFagbiografi om dikteren, folkeopplyseren og samfunnsdebattanten.
    4. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
    Redaksjonelt kontrollert 24. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek