Dikt
Til en Gran
Henrik Wergelands «Til en Gran» ble først trykt i 1833. Granen blir både naturtempel og bilde på storhet som verden ikke ser. Wergeland døde i 1845, og originalteksten er offentlig eie; nyere moderniseringer og oversettelser kan være vernet.
Bekrandste, høie Ætling af den Gran, som først de Gother gav den djærve Kunstmodel til Kathedral paa Kathedral, til Notredamens Høiportal, til Münstren, til Vestminsterhal, til Pisas Taarn paa held! – – Her i den skumle Dal forglemt Du sørgende i Skyen gjemt din stolte Isse har. Du speider mørkt derovenhen mod graneformte Taarn af Steen, og kjender sukkende igjen et Billed af din Far. Dig venter feige Øx ved Rod. Som Herkules i Drageblod du døer i seige Ild. Dog døe du stolt, min Gran! thi vid: Europas Kraft ei rækker did at forme sligen Pyramid, som være kan dit Bild. Klag ei; thi mangtet Hjerte, der Model for Himmeldomer er, ukjendt, i Pjalter slaaer. Tungsindig sidder paa sit Fjell, en ledig Helt, en ubrugt Tell; en Byron tidt, en Platos Sjel i Folkets Sværm forgaaer. Den Tell, i Brist af en Tyran, kun Spurv og Krage skyder han. Og Han, hvis Hjerne Slør for cherubinske Genius var, mens en Trompeter Krandsen bar, en Siljuqvist til Pibe skar for gode Folkes Dør. – – Min Gran! Du ødsler hen som Dem din Høihed i dit skjulte Hjem i usel Veddekamp med lave Kirkespiir i Dal. – – Det Himlens Skuur! Du heller skal forgaae, Naturens Kathedral, i herostratisk Damp. Meer herligt Tempel staaer du der. Blyhvide Dome Skyen er. I Pavens Lateran ei straaler Kjerterad saa reen og fuld som din bedugg'de Green. Hvor lød en Messe from som den en Fugl sang i min Gran? Hvo mon i Tempelhvælvet fandt Tropæer, Sejerherre vandt i mere ærlig Strid, end disse Fenniker forvist der perleglimre paa din Qvist, dem Kinglen i langvarig Tvist tilkjæmped sig af Flid? En vellugtopfyldt Dunkelhed, et Chor du har, et helligt Sted; men intet Billed der. Uskyldige Natur, som har dig reist, til Gud umiddelbar tør tale, mens et Sonaltar den Faldnes Midler er. Af Stormen gjennemorgles Du med et Tedeums søde Gru – – Tedeum!? – – Ak min Sjel, syng Psalmen med som synges der: «Naturens Tempel Himlens er; selv vesle Moseblomme skjær et Himmelens Capel».
Historisk kontekst og ordforklaringer
Wergeland publiserte diktet i 1833, i en periode da romantikken vendte seg mot natur, middelalder og store historiske symboler. Sammenligningen med europeiske katedraler lar samtidig naturdiktet bli samfunnskritikk.
- bekrandste
- den mest bekransede eller ærede
- Himmeldomer
- store kirker eller katedraler viet himmelen
- herostratisk
- ødeleggende for å bli berømt; viser til Herostratos som brente et tempel
- Tedeum
- kristen lovsang, fra latin Te Deum
- Kinglen
- edderkoppen
Analyse av «Til en Gran»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Jeget tiltaler en høy gran som står skjult i en dal og sammenligner den med Europas kirketårn og katedraler. Treet blir samtidig modell for ukjente mennesker med evner og storhet som samfunnet ikke har fått øye på.
Form og virkemidler
Ti sjulinjede strofer fører en lang, direkte henvendelse fra arkitektoniske sammenligninger til en religiøs naturopplevelse. Historiske og mytologiske navn, utrop og spørsmål gjør diktet lærd og talende, mens personifikasjonen gir granen stolthet, sorg og en egen skjebne. De mange kirkebildene samles til slutt i påstanden om at naturen selv er himmelens tempel.
Tolkning
Granen overgår byggverkene den ligner fordi den er skapt av naturen og kan tale umiddelbart til Gud. Samtidig bruker diktet treets bortgjemte liv og varslede felling til å kritisere et samfunn som lar menneskelige muligheter gå til spille. Lovprisningen av naturen blir derfor også et forsvar for uoppdaget kunstnerisk og åndelig verdi.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Les granen som symbol
Diktet beveger seg fra et konkret tre til en refleksjon over kunst, tro og oversett storhet.
- 1Finn sammenligningene mellom granen og europeiske kirkebygg.
- 2Undersøk hvordan diktet veksler mellom natur, historie og religion.
- 3Drøft hvem de oversette menneskene i diktet kan representere.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Søk etter «Til en Gran» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Henrik Wergeland: utvalgte diktBokselskap.noKildekritisk digital utgave med «Til en Gran» og «Den første Sommerfugl», utgitt av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
- Henrik WergelandStore norske leksikonFagbiografi om dikteren, folkeopplyseren og samfunnsdebattanten.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.