Lokkende Toner
«Lokkende Toner» ble utgitt i Welhavens En Digtsamling i 1860. Fuglesangen leder jeget bort fra den opptråkkede veien og gjør den fjerne skogen til et bilde på lengsel og diktning. Originalteksten er offentlig eie.
Der fløi en Fugl over Granehei, som synger forglemte Sange; den lokked mig bort fra slagen Vei, og ind paa skyggede Gange. Jeg kom til skjulte Kilder og Kjern, hvor Elgene Tørsten slukke; men Fuglesangen lød endnu fjern, som Nyn mellem Vindens Sukke: Tirilil Tove, langt, langt bort i Skove!
Jeg stod i Birkenes høie Sal, mens Midsommerdagen helded; der tindrede Dugg i dyben Dal, det skinned som Guld af Fjeldet. Da bæved Lunden, da lød det nær som af en susende Vinge, og grant jeg hørte fra Fjeld og Trær de lokkende Toner klinge: Tirilil Tove, langt, langt bort i Skove!
Der fører en Sti saa langt af Led til Lien, hvor Fuglen bygger; der stemmer den op hver Sang, den ved, i dunkleste Graneskygger. Men om jeg aldrig kan vinde did, jeg kjender dog Lokkesangen, hvor sødt den kalder ved Sommertid, naar Kvelden har dugget Vangen: Tirilil Tove, langt, langt bort i Skove!
Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Welhaven utga diktet i En Digtsamling i 1860. Den fjerne fuglen viderefører romantikkens forestilling om et ideal som bare kan anes gjennom natur, sang og lengsel.
- Granehei
- hei eller høydedrag dekket av gran
- Kjern
- tjern, en liten innsjø
- grant
- tydelig eller klart
- langt af Led
- langt utenfor vanlig vei eller retning
- vinde did
- nå eller komme dit
Lesning
Analyse av «Lokkende Toner»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
En fugl lokker jeget bort fra den vanlige veien og stadig lenger inn i skogen. Sangen kommer nærmere, men fuglens skjulte bosted forblir utilgjengelig og lever videre som en retning for lengselen.
Form og virkemidler
Tre ti-linjede strofer følger den samme bevegelsen mot refrengropet «Tirilil Tove». Landskapet åpnes trinnvis gjennom syn, lyd og bevegelse, mens gjentakelsen av «langt, langt bort» skyver målet unna hver gang det synes nær. Regelmessig rim og den sangbare slutten gjør selve diktet til et ekko av fuglens lokketoner.
Tolkning
Den skjulte fuglen kan leses som naturens ånd, en kunstnerisk idealverden eller poesien selv. Poenget er ikke nødvendigvis å nå fram: jeget har lært å kjenne kallet og kan bære det med seg. Lengselen blir dermed både mangel og skapende drivkraft.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Følg lokkesangen
Refrenglinjene binder tre naturbilder sammen og holder det ønskede målet på avstand.
- 01Tegn eller beskriv ruten jeget følger gjennom landskapet.
- 02Undersøk hvordan sanseinntrykkene blir sterkere i andre strofe.
- 03Drøft hvorfor fuglen fortsatt virker verdifull selv om jeget kanskje aldri når den.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Lokkende TonerWikisourceKorrekturlest tekst basert på Welhavens En Digtsamling fra 1860.
- Johan Sebastian WelhavenStore norske leksikonFagbiografi om Welhavens lyrikk, estetiske program og rolle i norsk litteraturhistorie.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Lokkende Toner» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.