Fandango
Vilhelm Krags gjennombruddsdikt «Fandango» stod i Samtiden i 1890 og i Digte året etter. En sanselig dans brytes av vissheten om høst, visning og død før jeget krever marsjmusikken tilbake. Krag døde i 1933, og originalteksten er offentlig eie i Norge.
Ikke janitscharmusik!
Stille, I marschtunge rythmer!
Stille, for fan, musikanter!
Tscherkesserinderne, tscherkesserinderne,
lad dem blot komme!
Ind skal de danse på spæde små fødder
til dæmpet musik
fra fjerne guitarer.
Surrende, kurrende, kjælende toner,
smilende, hvilende, hviskende toner,
sanselig søde:
Fandango!
Dysterrødt skjær om den lyslette dans,
skinnende langslør som sølvskyer stryge,
bølgende arme sig slynge så myge
i dans!
Et rødt lidet øre, en hvid liden finger og fødder, som lydløse, lynrappe tripper
i sobelskinsdækkenets silkehår sorte. –
Og rislende ringlen fra smykker og stene.
Og kinder. Og øine.
Fandango!
Zerlina, min terne, din hals er så sød,
dit øie så sort,
men dit øie er vådt, Zerlina.
Zerlina, min terne, din læbe er rød,
din kind er så rund,
men din kind er så bleg, Zerlina!
Zerlina, min terne, din hud er så blød,
din mund er så frisk.
Men – hvi bæver din mund, Zerlina?
«Ak, herre, det lider mod høstens tid og Persiens roser, de falder.
Og duggen græder på nellikens mund,
og løvet visner, o herre.»
Zerlina, min terne, hav tak for din dans
og dit ord. – Lad mig ene.
Det visner. Det visner,
det visner, det visner,
verden, den visner, og roser og kvinder,
mit legem og alle de skjælvende nerver
visner!
Og tiden, den sniger sig langsomt forbi mig,
og timerne vandrer at grave min grav.
Jeg tør ikke tænke – jeg tør ikke leve.
Tør ikke dø!
Og i denne dødens den natdybe stilhed risler som endeløs heilo-sang:
Det visner, det visner,
det visn . . . .
Musik, musik, janitscharmusik,
den store kinesiske tromme!
Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Vilhelm Krag var en tidlig representant for norsk nyromantikk på 1890-tallet. Diktet bruker en spansk dans og en figur med navn fra Mozart-tradisjonen som en sanselig scene der høst og dødsbevissthet plutselig bryter inn.
- fandango
- livlig spansk pardans, ofte med markert rytme
- Zerlina
- kvinnelig navn kjent blant annet fra Mozarts Don Giovanni
- marsj
- regelmessig musikk til gange; står her mot den lette dansen
- visner
- tørker inn og mister liv; et hovedord for forgjengelighet
Lesning
Analyse av «Fandango»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Et diktjeg stanser den tunge marsjmusikken og kaller fram en lett, sanselig dans. Når Zerlina minner om høsten og de fallende rosene, bryter dødsbevisstheten inn. Jeget blir alene med vissheten om at alt visner og krever til slutt den høye trommen tilbake.
Form og virkemidler
Frie vers, store luftrom, utrop og brå linjeskift skaper en skiftende scene uten fast strofeform. Allitterasjonene og rekken av presenspartisipper gjør dansen surrende, kurrende og kjælende, mens de korte setningene «Og kinder. Og øine.» deler kroppen i synsinntrykk. Gjentakelsen av «det visner» bremser rytmen mot stillhet før marsjmusikken eksploderer i slutten.
Tolkning
Den eksotiske dansen er et kunstig rom der jeget forsøker å stanse tid og tanke gjennom skjønnhet og begjær. Zerlinas enkle høstbilde får likevel fasaden til å revne, og sanseligheten viser seg å være like forgjengelig som kroppen. Sluttens tromme kan leses som desperat selvbedøvelse: støyen skal overdøve en dødsangst som stillheten har gjort uunngåelig.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Følg diktets temposkifter
Diktet beveger seg fra kommando til dans, fra sansning til dødsangst og tilbake til støy.
- 01Del teksten ved hvert tydelige skifte i tempo, lydnivå eller stemning.
- 02Marker farger, kroppsdeler, bevegelser og lyder i dansescenen.
- 03Drøft hvorfor den store trommen blir svaret når jeget ikke lenger tåler stillheten.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- FandangoBokselskap.noDigital tekstutgave fra Vilhelm Krags Digte (1891), med lenke til faksimile av førsteutgaven.
- Vilhelm KragStore norske leksikonFagbiografi om Krags forfatterskap, nyromantiske gjennombrudd og tilknytning til Sørlandet.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Fandango» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.