I høsten (Bull)
Olaf Bulls «I høsten» står i Stjernerne fra 1924. Diktjeget går i en gyllen høstskog med sin elskede, som blir redd av alt som visner, og prøver å få henne til å se høstens farger som et løfte om en ny vår. Bull døde i 1933, og diktteksten er offentlig eie i Norge.
Sieglinde, elskte, nu har vi byttet de grønne skoger med høstens guld! Men ak, dit hjerte er ubeskyttet mot visningssuset paa mos og muld! Mens skogen straaler og stormen kimer, de høie, guldalderklare timer, staar du forfærdet og taarefuld!
Du ser den styrte sig ned paa vingen, den store, mægtige angstens ørn, med høstens glimmer og pragt om bringen, men grisk og blodig bag nebbets tjørn! Dens fjære drysser, som skogens blade, der ned den bruser, i farver glade, og løfter kloen mod glædens børn!
O, agt dig du, af hvis øies nat jeg alt mit levende lys maa hente! Du er af dem, der for let blir tat af sorgens flænsende kongeglente! Du farver løvet fra aabne aarer og møder duggen med unge taarer og staar i stormene, sol-bedratt!
Men, søde stjerne, dit blik skal tørres, naar klart du øiner, hvad skogen vil! Det er om kraften, vort hjerte spørres, om salig klarhet og aand og ild! Det har en evne, vi to maa dyrke, vor sommers susende, unge Eden, at selv i styrtningen har det styrke til høit og hellig at sværge glæden!
Høit, over engenes brustne tone, og over hængende taakers tvil, faar bjærken farvet sin døde krone fra fjerne, flammende kysters smil! Og, elskte, aspenes dypblaa gløden er bare afglans af morgenrøden fra begges kommende, blaa april!
Saa synker begges oktoberløv om stille stammer i aftenkulden, men lyser, døende, op fra mulden, som hellig aske, som gyldent støv! Et evig-bindende løfte givet om sammenhængen i lykkelivet, og tro paa lykken, Sieglinde, prøv!
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– I høsten, i Stjernerne, Gyldendalske Bokhandel, Kristiania (faksimile på Wikisource), 1924
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- I høsten, i StjernerneGyldendalske Bokhandel, Kristiania (faksimile på Wikisource)1924s. 34–36
- Sammenligningen
- Alle seks strofer (43 linjer) transkribert fra og lest mot faksimilebildene av side 34–36. Wikisources tekst er ukorrigert maskinlesing, så ordlyden her bygger på faksimilen.
- Opphav
- Olaf Bull (1883–1933)
- Publiseringsgrunnlag
- Bull døde i 1933. Vernetiden etter åndsverkloven § 11 løp ut ved utgangen av 2003, og diktteksten er offentlig eie i Norge.
Fortsatt uavklart
- Senere utgaver av Bulls dikt er ikke sammenlignet. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
«I høsten» står i Olaf Bulls diktsamling Stjernerne fra 1924. Diktjeget tiltaler en elsket han kaller Sieglinde, midt i en høstskog i full farge, og diktet veksler mellom angst for forfallet og håp om en ny vår.
- visningssuset
- suset fra alt som visner
- guldalderklare
- klare og gylne, som i en gullalder
- tjørn
- torn
- kongeglente
- glente, en stor rovfugl
- sol-bedratt
- lurt av sola
- afglans
- gjenskinn
- aspenes
- ospenes
Lesning
Analyse av «I høsten (Bull)»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Diktjeget og den elskede, Sieglinde, går i en skog som har byttet grønt med gull. Hun blir redd av suset fra alt som visner, og høsten viser seg for henne som en rovfugl som slår ned. Han ber henne se at høstens farger bare er et gjenskinn av en vår som venter dem begge.
Form og virkemidler
Seks strofer på sju linjer, én på åtte, med kryssrim i de fire første linjene og et rimpar før en sluttlinje som rimer tilbake. Utrop i nesten hver strofe gir diktet en ivrig, talende tone. Bildet av angstens ørn i andre strofe står i kontrast til de lyse ordene for løfte og lykke i de tre siste.
Tolkning
Bull lar høsten være både skremmende og vakker. Den elskede ser bare forfallet, mens diktjeget prøver å lese det samme landskapet som et tegn på at kjærligheten kan overleve tiden. Slutten er en oppfordring, ikke en garanti: «tro paa lykken, Sieglinde, prøv!» Diktet viser Bulls store tema, spenningen mellom det som går tapt og det som varer.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Høstskogen som angst og løfte
Diktet gir høsten to ansikter: en rovfugl som slår ned, og et gyllent lys som peker mot våren.
- 01Les andre strofe og beskriv bildet av «angstens ørn». Hva i høsten gjør den elskede redd?
- 02Finn stedene der diktjeget prøver å trøste. Hvilke ord bruker han for å snu angsten?
- 03Les siste strofe og snakk om løftet: Hva betyr det at løvet lyser «som hellig aske»?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- I høstenWikisourceFaksimile av Olaf Bulls Stjernerne (Kristiania 1924), s. 34–36, med ukorrigert maskinlest tekst.
- Olaf BullStore norske leksikonFagbiografi om Olaf Bulls liv, diktsamlinger og plass i nordisk lyrikk.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «I høsten (Bull)» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.