sangtekst.no

    I Høsten

    Otto Sinding

    NorskDiktHøstdikt

    «I Høsten» står i Skovstjerner, en liten diktsamling som kom ut i Christiania i 1862 under initialene O. S.; Norsk biografisk leksikon oppgir Otto Sinding som forfatter. Trekkfuglene synger farvel og drar sørover, og siste strofe gjør reisen til en trøst for mennesket. Sinding døde i 1909, og diktteksten er offentlig eie.

    Dikt

    5 strofer

    Fuglenes Skarer Synge sit sidste Farvel, Sukkende farer Bort de fra hjemlige Fjeld. Høit over Skoven, Vidt over Voven Stjernen foroven Vinker dem taust imod Syd, imod Syd At juble sin Fryd Bag duftende Palmer i høieste Lyd.

    Hele den lange Sommer lød Sangen saa glad Høit fra de mange Struber bag Birkenes Blad. Der gynged Reden, Blomster forneden Dufted, og Glæden Gjenlød i Skogenes susende Hal Fra Dal og til Dal, Mens Vinden vifted saa blid, saa sval.

    Nu stander Skoven Nøgen og graalig og tyst, Nu ruller Voven Sortgrøn og dump imod Kyst, Stormene sukke, Blomsterne lukke Øiet det smukke, Fuglene sørge og drage sin Vei Over Hav, over Hei; Hvorhen? ak, hvorhen? nei, det vide de ei!

    Men troligt de svinge Med higende Længsel i Bryst Sin bævende Vinge, Snart naa de til Palmernes Kyst, Og Sangene toner Blandt duftende Kroner I varmere Zoner; Den higende Længsel er stillet til Ro: I den yndige Bo Høit synge de Livet, og Elskov og Tro.

    O! kommer end Høsten, Og kuer dens Storme ihjel End Glæden og Trøsten; Fortvivl dog ei derfor min Sjæl! En Stjerne dig leder Fra Sorgernes Steder Til Himmelens Glæder: Den stille, den blide, den lægende Død; Kun freidig den mød, Den frier dig fra Jordens Bekymring og Nød.

    Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– I Høsten, i Skovstjerner. En liden Digtsamling af O. S., Christiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource), 1862

    Sangspill

    Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.

    Tekstgrunnlag

    Hva er kontrollert

    Kontrollert 14. oktober 2026

    Kildeutgave
    I Høsten, i Skovstjerner. En liden Digtsamling af O. S.Christiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource)1862s. 50–52
    Sammenligningen
    Alle fem strofer (50 linjer) lest mot faksimilebildene av side 50–52. Wikisources transkripsjon samsvarer med trykket; ingen endringer i diktteksten.
    Opphav
    Otto Sinding (1842–1909). Samlingen er signert «O. S.»; forfatteropplysningen bygger på Norsk biografisk leksikon.
    Publiseringsgrunnlag
    Sinding døde i 1909, og vernetiden etter åndsverkloven § 11 løp ut ved utgangen av 1979. Også om forfatterskapet regnes som uavklart, er en tekst utgitt uten fullt navn i 1862 fri etter § 12.

    Fortsatt uavklart

    • Senere opptrykk er ikke sammenlignet. Ingen uavhengig fagfellekontroll.

    Bakgrunn

    Historisk kontekst og ordforklaringer

    Skovstjerner kom ut i Christiania i 1862, signert «O. S.». Ifølge Norsk biografisk leksikon ga Otto Sinding ut samlingen mens han ennå var student, lenge før han ble kjent som maler. Diktet bruker trekkfuglenes reise mot sør som bilde på menneskets lengsel.

    Skarer
    flokker
    Voven
    bølgen, havet
    Struber
    struper, halser
    Elskov
    kjærlighet
    kuer … ihjel
    kveler, slår ned
    lægende
    legende, helbredende

    Lesning

    Analyse av «I Høsten»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Trekkfugler og avskjedLengsel mot sørHøst, død og trøst

    Motiv og tema

    Fugleflokkene synger farvel og drar mot sør, vinket fram av en stjerne. Skogen som var full av sang hele sommeren, står nå naken og grå. Fuglene vet ikke hvor de skal, men når likevel fram til palmenes kyst, og i siste strofe blir reisen et bilde på menneskets vei fra sorg til himmel.

    Form og virkemidler

    Fem tilinjede strofer med korte linjer i vuggende rytme. Tre linjer midt i hver strofe rimer tett, som «Skoven / Voven / foroven», og hver strofe slutter med tre linjer på samme rim, som «Syd / Fryd / Lyd». Den faste formen gir diktet et sangaktig preg.

    Tolkning

    Diktet begynner som naturskildring og slutter som religiøs trøst. Fuglene følger lengselen uten å kjenne målet og kommer likevel fram; slik skal sjelen ikke fortvile når høsten i livet kommer. At døden kalles «den lægende», viser et romantisk syn på døden som hjemkomst. Leseren kan godt spørre om trøsten holder, eller om høstens tap veier tyngre enn løftet.

    Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    I bruk

    Følg trekkfuglene gjennom diktet

    Alle strofene har samme form, og hver av dem gir et nytt blikk på fuglene som drar.

    1. 01Les andre og tredje strofe og sammenlign skogen om sommeren med skogen nå.
    2. 02Finn spørsmålet på slutten av tredje strofe og svaret i fjerde: Hva vet fuglene, og hva vet de ikke?
    3. 03Siste strofe kaller døden en trøst. Bestem på forhånd om gruppen skal lese den, og snakk om den hvis dere gjør det.

    Kilder

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.

    1. I HøstenWikisourceTranskripsjon med faksimile av diktsamlingen Skovstjerner (Christiania 1862), s. 50–52.
    2. Otto SindingNorsk biografisk leksikonBiografi om maleren og forfatteren Otto Sinding, som oppgir at han ga ut diktsamlingen Skovstjerner i 1862.
    3. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.

    Søk videre selv

    Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.

    Sist endret 14. oktober 2026.Slik arbeider viKildebibliotek