sangtekst.no

    Haust

    Arne Garborg

    NorskDiktTil Halloween

    «Haust» står i bolken «Den store Strid» i Garborgs Haugtussa. Storm, havbrus, trekkende grågås og rustent lauv skildrer høsten, men de to siste strofene viser at høsten også er Veslemøys sorg etter at gutten har glemt henne. Teksten følger førsteutgaven fra 1895. Garborg døde i 1924, og diktteksten er offentlig eie.

    Dikt

    6 strofer

    No rullar Have svært mot Land med Skum um skavlande Ryggjer og bryt seg sprengt mot Øydestrand, der berre Vindtroll byggjer. Og Stormen skrik i ville Gru, der yver Djup han jagar med Fok og Rok um Rev og Flu i desse haust-myrke Dagar.

    Eg høyrer den villande Skræmesong av Møy som Brimhesten rider; ho kvad og galdra so mang ein Gong mot Naud og Nedgangs Tider. Det gjeng som Sorg, det gjeng som Spott, det gjeng um Vaa og Vande; det er den varslande Vildrelaatt, som jagar Liv av Lande.

    Og Jordi skjelv i Havsens Marm, der bleik ho frys i sitt Snøyde; det folnar Bø og det kolnar Barm, det vert i Verdi øyde. Den siste Graa-Gaas strauk mot Sud; tungt under Sky ho kava; alt Liv i Hi og Vinterbu vil ned og burt seg grava.

    Lauvsblokka rustnar i livde Lund og ryk av sinom Kviste; det vart so syrgjeleg stutt ei Stund, til ho sitt Ynde miste. Paa Vollen blømde Blomar smaa’, so sælt mot Soli nøydde; no er der ingen meir aa sjaa. Dei folna burt og døydde.

    So døyr det burt i den unge Barm, so folnar Blom og Blide, naar Saknad sløkkjer Voni varm med Taarer salte og stride. So døyr det burt, so døyr det ut, mit Liv med alt, det drøymde, naar Elskhug vendest til Harm og Sut, og Guten burt meg gløymde.

    No er her sturt, no er her kaldt, og Stad og Stund meg møder; mi svikne Von tok fraa meg alt, og Hjarta svider og bløder. Og Have rullar svært mot Land, og Regne driv mot Rute; det syng og susar um Øyde-Strand, at no er alting ute.

    Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Haugtussa, bolken «Den store Strid»: «Haust», Bokselskap.no, tekstkritisk utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven (Aschehoug), 1895

    Sangspill

    Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.

    Tekstgrunnlag

    Hva er kontrollert

    Kontrollert 14. oktober 2026

    Kildeutgave
    Haugtussa, bolken «Den store Strid»: «Haust»Bokselskap.no, tekstkritisk utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven (Aschehoug)1895s. 191–193 i førsteutgaven
    Sammenligningen
    Alle seks strofer (48 linjer) sammenlignet digitalt med Bokselskaps tekstkritiske utgave, som følger førsteutgaven. Utgavens ordforklaringer og sidetall er ikke tatt med. Wikisources transkripsjon av en utgave fra 1933 er lest til sammenligning og har senere ordformer, blant annet «Ryggir», «Tidir» og «skræmer» der førsteutgaven har «Ryggjer», «Tider» og «jagar».
    Opphav
    Arne Garborg (1851–1924)
    Publiseringsgrunnlag
    Garborg døde i 1924, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11. Bokselskaps innledning, kommentarer og ordforklaringer er ikke gjengitt.

    Fortsatt uavklart

    • Siden gjengir førsteutgavens former, ikke Garborgs senere revisjoner. Faksimilen av førsteutgaven er ikke kontrollert separat. Ingen uavhengig fagfellekontroll.

    Bakgrunn

    Historisk kontekst og ordforklaringer

    «Haust» står i bolken «Den store Strid» i Garborgs Haugtussa fra 1895. Gutten Veslemøy elsket, har sviktet henne, og høststormen i diktet faller sammen med sorgen hennes. Teksten følger førsteutgaven; Garborg endret språket i senere utgaver.

    Brimhesten
    stor havbølge som slår tilbake fra land, her tenkt som en hest
    Flu
    flatt skjær eller grunne som ligger under vann ved flo
    galdra
    sang trollformler, drev trolldom
    Vaa og Vande
    fare, uhell og skade
    Lauvsblokka
    lauvbladet
    Sut
    sorg og bekymring

    Lesning

    Analyse av «Haust»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Høststorm og forfallVarsler og trolldomSvik og sorg

    Motiv og tema

    Havet ruller svart mot land, stormen jager over dypet, og jeget hører skremmesangen fra en møy som rir brimhesten. Grågåsa drar sørover, lauvet ruster og blomstene visner. I de to siste strofene viser det seg at høsten også foregår inne i Veslemøy, som er glemt av gutten hun elsket.

    Form og virkemidler

    Seks åttelinjede strofer med kryssrim og en tung, rullende rytme som minner om bølger. De fire første strofene skildrer naturen med innslag av folketro; de to siste vender seg innover med gjentakelsen «So døyr det burt». Siste strofe tar opp igjen åpningens «Have rullar svært mot Land», slik at diktet går i ring og sorgen ikke finner noen utvei.

    Tolkning

    Garborg lar høsten virke på to plan samtidig. Stormen, vindtrollene og varslene fra folketroen gjør naturen truende, mens visningen i lund og på voll blir et speil for kjærlighet som dør. Når åpningslinjen vender tilbake, er havet det samme, men nå bærer det hele Veslemøys erfaring av svik.

    Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    I bruk

    Følg høsten fra havet og inn i sinnet

    Diktet begynner som et landskap og slutter som en indre tilstand.

    1. 01Les de fire første strofene og marker alle høsttegnene: storm, grågås, rustent lauv og visne blomster.
    2. 02Finn stedet der høsten i naturen blir et bilde på Veslemøys sorg, og les den strofen langsommere.
    3. 03Se på de overnaturlige innslagene – vindtroll og skremmesangen fra møya som rir brimhesten. Gjør de høsten farligere eller bare mer levende?

    Kilder

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.

    1. Haugtussa – Den store StridBokselskap.noTekstkritisk digital utgave ved Gudleiv Bø etter førsteutgaven fra 1895, med sidetall og ordforklaringer. Brukt til å kontrollere diktet «Haust».
    2. Haugtussa/HaustWikisourceTranskripsjon med faksimile av en Aschehoug-utgave fra 1933, som har Garborgs senere ordformer. Nyttig for å sammenligne med førsteutgaven.
    3. Arne GarborgStore norske leksikonFagartikkel om Garborgs liv, forfatterskap, målform og litteraturhistoriske betydning.
    4. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.

    Søk videre selv

    Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.

    • Søk etter «Haust» i Nettbiblioteket

      Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.

    Sist endret 14. oktober 2026.Slik arbeider viKildebibliotek