Høstbetragtning
Welhavens «Høstbetragtning» står i Nyere Digte fra 1845. En stille, lys høstdag lar diktjeget gå mellom gamle minnesteder uten klage, og ettersommeren blir et bilde på hvordan minner kan gjøre tap til trøst. Welhaven døde i 1873, og diktteksten er offentlig eie.
Ak, hvor kvægende og stille er dog denne Høstens Dag! Endnu hviler Somrens milde Efterglands paa Skovens Tag, endnu, selv i Vaarens Dragt, kan sig Markens Spirer klæde, endnu, til en stakket Glæde, Sommerfuglens Liv er vakt. Alt er dog saa sælsomt tyst; thi med fredindviet Bryst hviler Jorden nu i ømme, tankefulde, vaagne Drømme om de svundne Dages Lyst.
Mellem disse lyse Lunde har jeg mangt et Mindested. Tanker selv, der dybest blunde, vækkes her ved hvert et Fjed. Ofte har jeg vandret her, og mit Livs Forliis beregnet, medens dog bag Rosenhegnet Fuglens Glæde var mig nær. Men i denne tause Stund favnes jeg af Freden kun. Mangt et Gjenfærd seer jeg drage mig forbi, men uden Klage, vandrer jeg fra Lund til Lund.
Thi en Trøst er klar oprunden af Naturens milde Ro, og en Talisman er funden her, hvor mine Alfer boe. Hver en Fryd maa trylles om til et Savn, som Sjælen freder; Mindet kun et Held bereder, der er Livets Eiendom. Derfor gaaer jeg stille, glad, i de lune Straalers Bad, mens en glandsfuld Eftersommer snoer paany af fagre Blommer Krandsen, der er splittet ad.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Høstbetragtning, i Nyere Digte, Christiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource), 1845
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Høstbetragtning, i Nyere DigteChristiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource)1845s. 92–93
- Sammenligningen
- Alle tre strofer (39 linjer) lest mot faksimilebildene av side 92–93, satt med frakturskrift. Fire avvik i Wikisources transkripsjon er rettet etter trykket: komma etter «endnu» og «Glæde» i sjuende linje, ingen komma rundt «bag Rosenhegnet», komma etter «Klage» og «boe» der transkripsjonen har «bo».
- Opphav
- Johan Sebastian Welhaven (1807–1873)
- Publiseringsgrunnlag
- Welhaven døde i 1873, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.
Fortsatt uavklart
- Frakturtrykket er lest i moderat oppløsning, så små tegn kan være feiltolket. Senere utgaver av Welhavens samlede digte er ikke sammenlignet. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Welhaven ga ut Nyere Digte i 1845. Naturen er i mange av diktene hans et rom for erindring og indre ro, og her blir en mild høstdag anledning til å tenke over tap og minner.
- kvægende
- forfriskende, oppkvikkende
- stakket
- kort
- Fjed
- fottrinn, skritt
- Forliis
- tap; egentlig skipbrudd
- Gjenfærd
- gjenferd; her bilder fra fortiden som dukker opp igjen
- Eftersommer
- ettersommer, varme dager tidlig på høsten
Lesning
Analyse av «Høstbetragtning»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Diktjeget går en stille, varm høstdag gjennom lunder der han tidligere har tenkt over tapene i livet. Mange gjenferd drar forbi, men denne gangen går han uten klage, fordi naturens ro har gitt ham en trøst: Minnet er den eneste lykken livet lar oss beholde.
Form og virkemidler
Tre strofer på tretten linjer med trokeisk rytme og et rimmønster som går fra kryssrim via omsluttende rim til parrim. Gjentakelsen av «endnu» i første strofe holder sommeren fast, mens andre strofe stiller tidligere vandringer mot «denne tause Stund». Siste strofe samler tankegangen i bildet av ettersommeren som binder sammen en krans som har gått fra hverandre.
Tolkning
Welhaven snur det vanlige høstmotivet: Høsten er ikke først og fremst forfall, men en tid der det tapte kan holdes i ro. Gjenferdene er minner om det som er borte, og trøsten ligger i at minnet gjør gleden om til et savn sjelen kan leve med. Diktet er stille og forsonet, men forsoningen forutsetter at tapet er virkelig.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
En høstdag som ikke er trist
Diktet går imot forventningen om at høsten bare handler om forfall.
- 01Finn ordene for lys og varme i første strofe, og spør hvorfor høstdagen kalles «kvægende».
- 02Se på gjenferdene i andre strofe. Hva slags gjenferd er dette, og hvorfor går jeget forbi dem «uden Klage»?
- 03Les de tre siste linjene og forklar bildet av ettersommeren som binder sammen en krans som har gått i stykker.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- HøstbetragtningWikisourceKorrekturlest transkripsjon med faksimile av Welhavens Nyere Digte (Christiania 1845), s. 92–93.
- Johan Sebastian WelhavenStore norske leksikonFagbiografi om Welhavens lyrikk, estetiske program og rolle i norsk litteraturhistorie.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Høstbetragtning» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.