Dikt
Mens jeg venter
I Vilhelm Krags «Mens jeg venter» glir barneregler, sjøbilder og drømmen om et sankthansbryllup sammen. Den vuggende overflaten rommer både forventning og usikkerhet om den elskede kommer. Diktet er hentet fra Digte (1891), og Krags originaltekst er offentlig eie i Norge.
Yildgjæs, vildgjæs i hvide flokker, solskinsveir. Ællingen spanker i gule sokker fine klær. Ro, ro til fiskeskjær, lunt det er omkring holmen her. Sjøen ligger så stille. Bro, bro brille. Løs dit guldhår og snør din kyse, du min skat. Så skal vi danse den lune, lyse juninat. Vent, vent – til Sanktehans står vort bryllup med lystig dans. Alle giger skal spille Bro, bro brille. Vug mig, vug mig du blanke vove langt og let. Snart går min terne til dans i skove søndagsklædt. Vug, vug i drøm mig ind, hver tar sin, så tar jeg min . . . Bro, bro brille, hør, hvor gigerne spille!
Historisk kontekst og ordforklaringer
Krag kombinerer nyromantisk kjærlighetslengsel med kjente norske barneregler. Sankthans, holmer og sjø gir ventingen en sørnorsk sommerramme, mens de lånte sanglinjene skaper et muntlig kulturminne i diktet.
- holme
- liten øy eller skjær med vegetasjon
- sankthans
- midtsommerfeiring rundt 23. juni
- Bro, bro brille
- tradisjonell sanglek som flettes inn i diktet
- fiskeskjær
- skjær eller sted ved sjøen knyttet til fiske
Analyse av «Mens jeg venter»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Ved en stille holme ser jeget fugler og sjø mens tanken går til en elsket og et framtidig sankthansbryllup. Bruddstykker av barneregler fletter seg inn i fantasien, og bølgene vugger jeget inn i en drøm der alle får den de venter på.
Form og virkemidler
Tre åttelinjede strofer følger et fast mønster av korte linjer, rim og gjentatt avslutning med «Bro, bro brille». Kjente regler som «Ro, ro til fiskeskjær» lånes inn i kjærlighetsdiktet og skaper en muntlig, syngende rytme. Imperativene «Vent» og «Vug» markerer overgangen fra ytre sommerbilde til framtidsønske og søvn.
Tolkning
Barnereglene gir ventingen en trygg og sirkulær form, men de røper også at ønsket foreløpig bare finnes i fantasien. Jeget beveger seg ikke mot den elskede; det vugges dypere inn i forestillingen om bryllupet. Diktets lette tone rommer derfor en skjør dobbelthet mellom tillit til at drømmen oppfylles og behovet for å gjenta den fordi virkeligheten ennå er usikker.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Finn reglene inne i kjærlighetsdiktet
Kjente linjer fra lek og barnesang får nye betydninger når de settes inn i et dikt om venting og bryllupsdrøm.
- 1Marker innslagene fra «Ro, ro til fiskeskjær» og «Bro, bro brille».
- 2Følg bevegelsen fra våkent sjølandskap til framtidsdrøm og innsovning.
- 3Undersøk hvordan gjentakelsene kan uttrykke både trygghet, lengsel og uro.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Søk etter «Mens jeg venter» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Mens jeg venterBokselskap.noDigital tekstutgave fra Vilhelm Krags Digte (1891), med lenke til faksimile av førsteutgaven.
- Vilhelm KragStore norske leksikonFagbiografi om Krags forfatterskap, nyromantiske gjennombrudd og tilknytning til Sørlandet.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.