Søfuglen
«Søfuglen» av Johan Sebastian Welhaven ble trykt i Den Constitutionelle i 1836 og står i Digte fra 1839. En villand blir skutt av en jeger for moro skyld, og i stedet for å klage dykker den ned i fjorden og blir der. Teksten følger Digte 1839. Welhaven døde i 1873, og teksten er offentlig eie.
En Vildand svømmer stille ved Øens høie Kyst, de klare Bølger spille omkring dens rene Bryst.
En Jæger gaaer og bøier sig i den steile Ur, og skyder saa for Løier det smukke Kreatur.
Og Fuglen kan ei drage til Redens lune Skjød, og Fuglen vil ei klage sin Smerte og sin Nød.
Og derfor taus den dukker dybt i den mørke Fjord, og Bølgen kold sig lukker, og sletter ud dens Spor.
I Søens dybe Grunde groer Tangen bred og frisk, derunder vil den blunde: der boer den stumme Fisk.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Digte, Johan Dahl, Christiania (digitalisert av Nasjonalbiblioteket), 1839
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 15. oktober 2026
- Kildeutgave
- DigteJohan Dahl, Christiania (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)1839s. 59–60
- Sammenligningen
- Alle fem strofer (20 linjer) lest mot faksimilebildene av s. 59–60 i Digte 1839 og sammenlignet med teksten i Welhavens Samlede verker hos Bokselskap. Ingen ordavvik. Utgiverens note om førstetrykket er ikke tatt med i diktteksten.
- Opphav
- Johan Sebastian Welhaven (1807–1873)
- Publiseringsgrunnlag
- Welhaven døde i 1873, og teksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.
Fortsatt uavklart
- Diktet ble først trykt i Den Constitutionelle 12. august 1836, der siste linje lød «iblandt de stumme Fisk». Siden følger Digte 1839. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Welhaven skrev diktet i 1836, og det ble først trykt i avisen Den Constitutionelle som avslutning på en reiseskisse fra Frankrike. Ifølge kommentaren i Welhavens samlede verker er det alminnelig antatt at diktet ga impulsen til hovedsymbolet i Ibsens Vildanden (1884).
- Søfuglen
- sjøfuglen
- Ur
- steinur
- for Løier
- for moro skyld
- Kreatur
- skapning, dyr
- Redens lune Skjød
- det lune reiret
- Grunde
- bunn
Lesning
Analyse av «Søfuglen»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
En villand svømmer stille ved øya, og bølgene leker omkring den. En jeger bøyer seg i steinura og skyter den for moro skyld. Fuglen kan ikke fly hjem til reiret og vil ikke klage, så den dykker taus ned i den mørke fjorden, og bølgen lukker seg over sporet. Nede på bunnen, der tangen gror, vil den hvile, der den stumme fisken bor.
Form og virkemidler
Fem firelinjede strofer med kryssrim og korte, rolige linjer. Diktet forteller handlingen i rekkefølge uten å kommentere den, og slutter i et bilde av stillhet på havbunnen.
Tolkning
Diktet stiller jegerens tankeløshet opp mot fuglens verdighet. Fuglen velger stillheten framfor klagen, og det gjør dykket både tragisk og stolt. Fuglen kan leses som et bilde på et menneske som bærer sin smerte alene. Kommentaren i Welhavens samlede verker regner diktet som en kilde til villanden i Ibsens drama, der en skadeskutt fugl også dykker til bunns.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Den tause fuglen
Diktet er kort og fortalt rett fram, men det kan leses på flere måter.
- 01Les de to første strofene. Hvorfor skyter jegeren fuglen?
- 02Les tredje og fjerde strofe. Hva gjør fuglen i stedet for å klage?
- 03Kommentaren i Welhavens samlede verker nevner at diktet regnes som en kilde til villanden i Ibsens Vildanden. Snakk om hva fuglen kan være et bilde på.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- DigteNasjonalbiblioteketDigitalisert førsteutgave av Johan Sebastian Welhavens Digte (1839). «Søfuglen» står på s. 59–60.
- SøfuglenBokselskap.no / Det norske språk- og litteraturselskapTekst og kommentar fra Welhavens Samlede verker ved Ingard Hauge (1990–92), med opplysninger om førstetrykket i Den Constitutionelle 1836.
- Johan Sebastian WelhavenStore norske leksikonFagbiografi om Welhavens lyrikk, estetiske program og rolle i norsk litteraturhistorie.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Søfuglen» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.