Opphavsperson
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland var lyriker, dramatiker, folkeopplyser og en av de mest produktive norske forfatterne på 1800-tallet. Diktningen hans rommer naturglede, frihetsidealer, humor og religiøs undring.
Liv og virke
Wergeland vokste opp på Eidsvoll og deltok tidlig i litterære og politiske strider. Han skrev for et bredt publikum, arbeidet ved Universitetsbiblioteket og ble Norges første riksarkivar.
Han engasjerte seg for folkeopplysning og jødenes adgang til Norge. Barnediktet «Vi ere en nasjon, vi med» viser hvordan han også henvendte seg direkte til unge lesere med ideer om tilhørighet og medborgerskap.
Historisk betydning
Wergeland bandt poesi og offentlig handling tett sammen. Språklig energi og demokratisk engasjement har gitt ham en varig plass i norsk litteratur- og samfunnshistorie.
Diktene til det som ikke kan svare
Fire av de seks Wergeland-tekstene her er henvendelser til noe som ikke kan svare: til våren, til en gyldenlakk, til en gran, til den første sommerfuglen. Han ber dem vitne, huske og bære bud. Det er en form som gjentar seg så sterkt at den blir et særpreg.
«Vi ere en nasjon, vi med» står utenfor den rekken: den er lagt i munnen på et barn og er den eneste av tekstene der stemmen innrømmer at den ikke helt forstår det den snakker om. «Pigen paa Anatomikammeret» står også for seg – der er det den døde som er gjenstanden, ikke en plante.
Les «Til Foraaret» og «Til min Gyldenlak» etter hverandre. De gjør det samme to ganger, med helt ulik ro i stemmen.
Tekster av Henrik Wergeland
Åpne en tekst for originaltekst, analyse, historie og verkspesifikke kilder.
Kilder
- Søk etter «Henrik Wergeland» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og historiske utgaver knyttet til opphavspersonen.
- Henrik WergelandStore norske leksikonFagbiografi om dikteren, folkeopplyseren og samfunnsdebattanten.
- Vi ere en nasjon, vi medNDLAKildeutgave av hele Wergeland-teksten, merket offentlig eie, med litteraturhistorisk innledning.
Biografien er skrevet med kildene over som faglig grunnlag.