Til min Gyldenlak
Henrik Wergeland skrev «Til min Gyldenlak» på dødsleiet i 1845. Blomsten ved vinduet blir budbringer mellom dikteren, rosenbusken og graven, mens bryllups- og dødsbilder flettes sammen. Wergeland døde i 1845, og originalteksten er offentlig eie i Norge.
Gyldenlak, før Du din Glands har tabt, da er jeg Det hvoraf Alt er skabt; ja før Du mister din Krones Guld, da er jeg Muld.
Idet jeg raaber: med Vindvet op! mit sidste Blik faar din Gyldentop. Min Sjel dig kysser, idet forbi den flyver fri.
Togange jeg kysser din søde Mund. Dit er det første med Rettens Grund. Det andet give du, Kjære husk, min Rosenbusk!
Udsprungen faaer jeg den ei at see; thi bring mig Hilsen, naar det vil skee; og siig, jeg ønsker, at paa min Grav den blomstrer af.
Ja siig, jeg ønsker, at paa mit Bryst den Rose laa, du fra mig har kyst; og, Gyldenlak, vær i Dødens Huus dens Brudeblus!
Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Wergeland skrev «Til min Gyldenlak» under sin siste sykdom i 1845, med blomsten synlig fra rommet der han lå. Teksten forener dødsnær biografi med romantikkens forestilling om naturen som budbringer og medskaper.
- gyldenlakk
- duftende hageplante med gule eller brunlige blomster
- Muld
- jord, særlig jorden som dekker en grav
- Brudeblus
- rødme eller glød hos en brud; her brukt om blomstring
- Qvist
- eldre skrivemåte for «kvist»
Lesning
Analyse av «Til min Gyldenlak»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Et døende diktjeg henvender seg til gyldenlakken utenfor vinduet og ber den føre et kyss og en hilsen videre til rosenbusken. Blomstene bindes til jegets siste blikk, den kommende graven og ønsket om at rosen en dag skal blomstre over brystet hans.
Form og virkemidler
Fem regelmessige firelinjede strofer med parrim gir diktet en fast, nesten viseaktig ro. De tre første linjene i hver strofe er forholdsvis lange, mens den korte sistelinjen samler bevegelsen i ord som «Muld», «fri», «Rosenbusk» og «Brudeblus». Direkte tiltale og personifikasjon gjør gyldenlakken til fortrolig, budbringer og seremonideltaker.
Tolkning
Diktet skjuler ikke at døden er nær, men lar naturens videre liv bære forbindelsen mellom den døde og verden. Bryllupsbildene i «Brudeblus» møter gravbildet og gjør avslutningen både høytidelig og urovekkende: døden fremstilles som overgang, samtidig som ønsket om rosen på brystet er konkret og kroppslig. Minnet skal ikke bare bevares i ord, men blomstre.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Følg blomstene gjennom diktet
Gyldenlakken og rosen er både virkelige planter og bilder på avskjed, minne og liv etter døden.
- 01Marker hva gyldenlakken skal se, motta, huske og fortelle videre.
- 02Undersøk hvordan ordene om krone, kyss, brud og brudebluss møter ordene om muld, grav og død.
- 03Sammenlign den rolige rimformen med det dramatiske innholdet i jegets siste ønsker.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Til min Gyldenlak (1845)Bokselskap.noDokumentert tekstutgave av et av Henrik Wergelands tre siste dikt, skrevet på dødsleiet i 1845.
- Henrik WergelandStore norske leksikonFagbiografi om dikteren, folkeopplyseren og samfunnsdebattanten.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Til min Gyldenlak» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.