Middelaldervisjon
Draumkvedet
Norges mest berømte middelalderballade, en visjonsdiktning om Olav Åsteson som sover fra julaften til trettende dag jul og våkner med en lang fortelling om sin reise gjennom dødsriket. Diktet ble samlet inn av Jørgen Moe og M.B. Landstad på 1840-tallet i Telemark, og bygger trolig på en katolsk visjonstradisjon fra 1200-tallet. Draumkvedet regnes som et nasjonalt kulturminne på linje med eddadiktene, og er tonesatt og fremført av en rekke folkemusikere, blant dem Agnes Buen Garnås.
Vil du meg lye, eg kvea kan um draume mine: Eg drøymde meg so lang ein draum, den lengste eg hev drøymt. Eg la meg ned um joleftan, den sterkan svevnen fekk; eg vakna 'kje før trettandagen, då folkje til kyrkja gjekk. I Broksvalin der skal domen stande.
Analyse av «Draumkvedet»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Draumkvedet» kan leses med særlig vekt på temaene tro og åndelig undring; fortelling og kulturarv. Åpningslinjen «Vil du meg lye, eg kvea kan» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Religiøse bilder knytter det konkrete livet til spørsmål om håp, ansvar og det som ligger utenfor det synlige.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 3 vers og 9 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Vekslingen mellom jeg- eller vi-form og direkte tiltale skaper en tydelig relasjon mellom den som synger og den det synges til.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at teksten kan leses som en invitasjon til ettertanke, der troens bilder gir språk til undring, trøst eller moralske valg. Samtidig gir fortelling og kulturarv teksten en ekstra nyanse: teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Avslutningslinjen «I Broksvalin der skal domen stande.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra ca. 10 år, avhengig av tekstinnhold og forkunnskaper
- Varianter
- Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Draumkvedet»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Draumkvedet» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske balladarNasjonalbiblioteketKildekritisk oversikt over norske middelalderballader, tekstvarianter og melodier.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.