sangtekst.no

    Draumkvedet

    NorskMiddelaldervisjon

    Utdrag fra Draumkvedet, den norske visjonsdiktningen om Olav Åsteson, som sovner julaften og våkner trettende dag jul med en fortelling om en reise gjennom dødsriket. Linjene her er åpningen pluss den løsrevne linjen om Broksvalin, der dommen skal stå; hele kvedet er langt og finnes i flere oppskrifter. Merk at den som synger, først ber om å bli hørt, og først deretter forteller – formen er en innledning til en beretning.

    Sangtekst

    3 vers

    Vers 1

    Vil du meg lye, eg kvea kan um draume mine: Eg drøymde meg so lang ein draum, den lengste eg hev drøymt.

    Vers 2

    Eg la meg ned um joleftan, den sterkan svevnen fekk; eg vakna 'kje før trettandagen, då folkje til kyrkja gjekk.

    Vers 3

    I Broksvalin der skal domen stande.

    Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?

    Sangspill

    Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.

    Lesning

    Analyse av «Draumkvedet»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Drøm og visjonReisen etter dødenDen som forteller

    Motiv og tema

    Den som synger, ber først om å bli hørt, og forteller så at han har drømt den lengste drømmen han har drømt. Han la seg julaften og våknet ikke før trettendedagen. Linjen om Broksvalin, der dommen skal stå, står alene og peker mot det som følger i de lange oppskriftene: en reise gjennom dødsriket.

    Form og virkemidler

    Åpningen er en tiltale til de som lytter, ikke en beskrivelse. Det er et trekk fra muntlig framføring, der kvedaren må vinne oppmerksomheten før han begynner. Strofene er korte, med to lange og to kortere linjer. Den løsrevne Broksvalin-linjen viser at teksten her er et utdrag satt sammen av deler, ikke en sammenhengende gjengivelse.

    Tolkning

    Merk at den lange søvnen går fra julaften til trettendedagen – nøyaktig gjennom julehøytiden. Drømmen legges altså i den delen av året der grensene mellom levende og døde tradisjonelt ble regnet som tynnest. Les de tre partiene høyt og legg merke til hvor brått den siste linjen kommer: den er en smakebit på en helt annen og større tekst.

    Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Kilder

    Kilder og videre lesning

    Kildene under gjelder sjangeren og bruken av denne typen tekst, ikke akkurat denne sangen. De er et utgangspunkt for videre lesning, ikke en dokumentasjon av ordlyden.

    1. Norske balladarNasjonalbiblioteketKildekritisk oversikt over norske middelalderballader, tekstvarianter og melodier.
    2. Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.

    Søk videre selv

    Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.

    Sist endret 13. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek