sangtekst.no

    Fanitullen

    NorskFolkevise

    Fanitullen er kjent som en hardingfeleslått, knyttet til en fortelling om en spelemann som får melodien av en fremmed under et bryllup. Jørgen Moes dikt gjorde fortellingen kjent på trykk, og kildene under peker til det. Merk at teksten som vises på denne siden, verken er slåtten eller Moes dikt, men en kort visetekst om hendelsen som vi ikke har fastslått opphavet til.

    Sangtekst

    2 vers

    Vers 1

    I Hallingdal der spela dei opp, til bryllaup med dans og song. Spelemannen drog buen så fort, at strengane song og klang.

    Vers 2

    Då kom det ein framand inn i salen, med fela under armen sin. Han spela ein slått så vill og rar, at folket vart både redd og glad.

    Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?

    Sangspill

    Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.

    Lesning

    Analyse av «Fanitullen»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    BryllupsspillDen fremmedeRedd og glad på én gang

    Motiv og tema

    I Hallingdal spilles det opp til bryllup med dans og sang, og spelemannen drar buen så fort at strengene synger. Så kommer en fremmed inn i salen med fela under armen og spiller en slått så vill og rar at folket blir både redde og glade. Teksten stanser i den dobbeltheten.

    Form og virkemidler

    Første strofe bygger opp en vanlig bryllupsscene, andre bryter inn med den fremmede. Ordene «vill og rar» er de eneste som beskriver musikken hans, og de forklarer ingenting. Den siste linjen setter to motsatte følelser side om side uten å velge mellom dem, og der slutter teksten.

    Tolkning

    Fortellingen om Fanitullen handler tradisjonelt om en spelemann som får slåtten av en fremmed med hestehov. Teksten her nevner ikke det, men lar den fremmede være uforklart. Merk at dette verken er selve slåtten eller Jørgen Moes dikt; kildene under gjelder diktet, og vi har ikke fastslått hvor denne visen kommer fra.

    Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Kilder

    Kilder og videre lesning

    Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.

    1. FanitullenBokselskap.noDigital tekstutgave av Jørgen Moes dikt, med lenke til faksimile av Digte fra 1856.
    2. Jørgen MoeStore norske leksikonFagbiografi om Moes arbeid som forfatter, folkeminnesamler og geistlig, med fødsels- og dødsår.
    3. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.

    Søk videre selv

    Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.

    Sist endret 13. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek