Folkevise
Per Spelmann – fiolinvariant
Variant av den kjente folkesangen om Per Spelmann, fra Telemark og samlet inn på 1800-tallet. Per har bare ei einaste ku, men selger den for å kjøpe seg ein fele – og blir spelmann for livet. Visa er en hyldest til musikken og kunsten over rikdom, og ble en favoritt under nasjonalromantikken. Melodien er den klassiske «pers polka»-typen, og visa lever fortsatt videre som allsang og folkesang i hele landet.
Per Spelmann han hadde ei einaste ku, han bytta bort kua, fekk fela igjen. "Du gode, gamle fiolin, du fiolin, du fela mi!" Per Spelmann han spela, og fela ho lét, så gutane dansa, og jentene gret. "Du gode, gamle fiolin, du fiolin, du fela mi!"
Analyse av «Per Spelmann – fiolinvariant»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Per Spelmann – fiolinvariant» kan leses med særlig vekt på temaene fortelling og kulturarv; dyr og menneskelige egenskaper. Åpningslinjen «Per Spelmann han hadde ei einaste ku,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 2 vers og 6 sanglinjer. Gjentakelsen av «"Du gode, gamle fiolin, du fiolin, du fela mi!"» binder formen sammen og gjør nøkkelfrasen lett å kjenne igjen. Utropstegnene gir enkelte linjer ekstra energi og muntlig preg. Den direkte du-tiltalen gjør teksten nær og muntlig, som om ordene blir sagt til en bestemt mottaker.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Samtidig gir dyr og menneskelige egenskaper teksten en ekstra nyanse: dyremotivet gir en trygg avstand til menneskelige erfaringer og gjør det mulig å utforske nysgjerrighet, fare, humor eller omsorg gjennom lek. Avslutningslinjen «"Du gode, gamle fiolin, du fiolin, du fela mi!"» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
- Varianter
- Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Per Spelmann – fiolinvariant»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Per Spelmann – fiolinvariant» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.