Folkevise
Musevisa
Alf Prøysens «Musevisa» fra 1946 er en av Norges aller mest folkekjære julesanger. Den forteller om musemor som maner ungene sine til å holde seg unna musefella «på julekvelden». Sangen ble skrevet på oppdrag fra NRK og fremført første gang i et radioprogram samme år, og har siden vært en fast del av norsk advent og jul. Prøysens lune humor og varme menneskesyn skinner gjennom hvert vers, og visa er fortsatt obligatorisk på enhver norsk førjulsamling.
Musa skulle gifte seg, gifte seg, gifte seg. Musa skulle gifte seg, i loftskammerset. Katta var brudepike, rotta spilte fele. Alle dyr i skogen kom for å være med og feste.
Analyse av «Musevisa»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Musevisa» kan leses med særlig vekt på temaene fortelling og kulturarv; jul, forventning og høytid. Åpningslinjen «Musa skulle gifte seg,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 2 vers og 8 sanglinjer. Gjentakelsen av «Musa skulle gifte seg,» binder formen sammen og gjør nøkkelfrasen lett å kjenne igjen. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra. De korte linjene gir en tydelig puls og gjør teksten enkel å dele opp i sangbare fraser.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Samtidig gir jul, forventning og høytid teksten en ekstra nyanse: julemotivet binder personlige minner sammen med en tradisjon som gjentas og deles på tvers av generasjoner. Avslutningslinjen «for å være med og feste.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
- Varianter
- Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Musevisa»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Musevisa» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.