Kråkevisa
Kråkevisa er en skjemteballade om en mann som møter en overveldende stor kråke. Her gjengis Stord-varianten fra avisa Den 17de Mai, 14. mars 1903, etter oppskrift C i Nasjonalbibliotekets utgave hos Bokselskap. Alle 19 strofene er med, og dialekt og historisk rettskrivning er beholdt. Omkvedet står i første strofe, slik det gjør i kildeutgaven.
Vers 1
Ma’n han gjekk seg paa veaskog, – hei fa-ra, paa veaskog. – Daa sat der ei kraaka i lunden og gol – hei fa-ra faltu riltu raltu ra! –
Vers 2
Ma’n han tenkte med sjøle seg: aa tru no den kraako vil drepa meg?
Vers 3
Aa ma’n han snudde om hesten sin. so kjøre han heimatt te garen igjen.
Vers 4
«Aa høyr du min man ka eg spøre deg: kor vart da ov ved’n du kjøre te meg?»
Vers 5
«Eg kjøre no ingjen ve te deg, for kraako hu svor hu sku drepa meg.»
Vers 6
«Aa no har eg alder haurt storre skabm! har du haurt at ei kraaka har drepe ein man?»
Vers 7
Men kraako kom itte paa takje aa gol, aa ma’n han opp gjøno ljoren for.
Vers 8
Aa ma’n han spente sin boge for kne, so skaut han den kraako, so hu datt ne.
Vers 9
So sette han fore dei folane ti; men kraako hu sprengde adle dei
Vers 10
So sette han fore dei folane tolv, daa kjøre han kraako paa laavagolv.
Vers 11
So flo han den kraako aa léma ‘ne sond, hu vog inpaa sekstaan aa tjue pond.
Vers 12
Ov skjidne so gjore han tolv par sko, da beste pare forært ‘an te mor.
Vers 13
Aa kjøte da salt ‘an i tødne aa fat, aa tungo den hadd ‘an te julemat.
Vers 14
Ov tarmane gjore han talv par reip, aa kløno dei hadd ‘an te møkjegreip.
Vers 15
Aa nebben den brukt’ an te kjorkjebaat saa folk kunde sigla paa te aa fraa.
Vers 16
Aa mun’n den brukt ‘an te mala kodn, aa øyro dei gjor ‘an te tutarehodn.
Vers 17
Ov augo so gjore han stoveglas, aa nakkjen den sett ‘an paa kjorkjo te stas.
Vers 18
Aa vengjene brukt ‘an te tekkja paa hus, aa revo den gjor ‘an te drykkjekrus.
Vers 19
Aa den so kje kraako kan nøtta saa han vør’e kje ver’e ei kraaka aa faa
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Kraakevisa. Fraa Sunnhordland, Den 17de Mai nr. 29 / Nasjonalbiblioteket, Bokselskap, 1903
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 9. oktober 2026
- Kildeutgave
- Kraakevisa. Fraa SunnhordlandDen 17de Mai nr. 29 / Nasjonalbiblioteket, Bokselskap1903TSB F 58, oppskrift C; avisdatert 14. mars 1903
- Sammenligningen
- Alle 19 strofer sammenlignet digitalt, tegn for tegn utenom mellomrom og linjeskift, med oppskrift C. Historisk rettskrivning beholdt; strofenumre utelatt. Se også verified-editions-2026-10-09.json i prosjektets kontrolljournal.
- Opphav
- Tradisjonell; ukjent samler og sanger, Stord.
- Publiseringsgrunnlag
- Anonym tradisjonell tekst offentliggjort i 1903; vernetiden i Norge etter åndsverkloven § 12 er utløpt. Moderne innledning og utgiverkommentarer gjengis ikke.
Fortsatt uavklart
- Avisfaksimilen er ikke kontrollert uavhengig av den digitale transkripsjonen. Ingen uavhengig menneskelig ekspertkontroll.
Lesning
Analyse av «Kråkevisa»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Mannen drar ut etter ved, men vender hjem fordi han frykter kråka. Kona gjør narr av ham. Når fuglen er skutt, viser det seg at frykten hadde en komisk begrunnelse: ti hester klarer ikke transporten. Resten av visa lar kråkas kropp bli til mat, redskaper, bygningsdeler og en båt. Størrelsen vises gjennom det kroppen kan brukes til.
Form og virkemidler
Stord-varianten har 19 strofer. Handlingen drives først av replikkveksling og korte hendelser, deretter av en rekke forvandlinger med omtrent samme setningsmønster. Omkvedet er skrevet ut bare i første strofe i denne kilden. Tallene ti og tolv gjør transporten til en liten opptrapping, mens listen over gjenstander forlenger spøken langt forbi det mulige.
Tolkning
En mulig lesning er at visa både feirer oppfinnsomhet og gjør narr av kravet om at alt skal komme til nytte. Sko av skinn kan virke tenkelig; en kirkebåt av et nebb bryter målestokken fullstendig. Sluttstrofen utfordrer den som ikke kan utnytte kråka like godt. Den overdrevne prøven lar tilhøreren le av både den skremte mannen og skrytet over hva han får til.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Følg overdrivelsene i Kråkevisa
Denne historiske teksten kan leses som en komisk fortelling. Del den i tre bolker før dere prøver å synge den: møtet med kråka, jakten og alt kråka blir brukt til.
- 01Les strofe 1–7 og fordel replikkene mellom mannen, kona og en forteller. Finn stedet der frykten blir gjort narr av. Snakk om forskjellen mellom hva mannen sier og det fortelleren viser.
- 02Les strofe 8–11. Finn tallene for hestene. Hvorfor er det morsommere at ti ikke er nok, men at tolv klarer jobben, enn om fortelleren bare hadde sagt at fuglen var stor?
- 03Lag to kolonner for strofe 12–18: kroppsdel og gjenstand. For eksempel blir skinn til sko og nebb til kirkebåt. Tegn den forvandlingen dere synes er mest umulig.
- 04Bruk ordene som en nøkkel til dialekten: «veaskog» er skog der man henter ved, «reip» er tau, og «tekkja» er å dekke et tak. Les først linjen slik den står, og forklar den deretter med egne ord.
- 05Les sluttstrofen. Mener dere den roser oppfinnsomhet, gjør narr av overdreven utnyttelse, eller begge deler? Finn et eksempel i teksten som støtter svaret. Visa handler om jakt og slakting; velg leseopplegg etter gruppen.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene under er valgt for denne sangen og gjelder bakgrunn, opphav eller bruk. De dokumenterer ikke i seg selv ordlyden på siden.
- TSB F 58 Kråkevisa – oppskrift C (1903)Nasjonalbiblioteket / Bokselskap.noTekstkilden for de 19 strofene på siden: Stord-varianten trykt i Den 17de Mai nr. 29, 14. mars 1903. Vi følger den digitale transkripsjonen av oppskrift C, uten strofenumrene. Innledning og utgiverkommentarer er ikke del av sangteksten.
- Opphavsrett – ei kort innføringLovdataOversikt over enerett, navngivelse og vernetid i norsk opphavsrett.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Kråkevisa» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.