Folkevise
Kråkevisa
Klassisk norsk skjemtevise om kråka som blir skutt og «alt» som ble brukt av den – kjøttet, fjørene, neset – i en lang, humoristisk oppramsing. Visa er en kumulativ vise i tradisjonen til engelske «Old MacDonald»-typer og finnes i mange lokale varianter. Melodien er livlig og dansevennlig, og visa har vært en favoritt blant både barn og voksne i hundre år. Den brukes også som didaktisk vise om utnyttelse og takknemlighet.
Og kråka ho skulle gifte seg, dansen hun held' i skogen. Og ho bad inn alle fuglane små, som bygde og bodde i lunden. Og reva ho var brudepige, og bjørnen spelte bass. Og ulven han var spillemann, og haren dansa vals.
Analyse av «Kråkevisa»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
«Kråkevisa» kan leses med særlig vekt på temaene fortelling og kulturarv; fellesskap og tilhørighet. Åpningslinjen «Og kråka ho skulle gifte seg,» etablerer sangens konkrete utgangspunkt. Sangen fører en situasjon eller fortelling videre i vers, slik at personer, steder og hendelser huskes gjennom muntlig framføring.
Form og virkemidler
Teksten er bygd opp av 2 vers og 8 sanglinjer. Versene fører inn nye bilder eller hendelser i stedet for å lene seg på et fast, gjentatt omkved. Jeg- eller vi-formen gir teksten et personlig ståsted og lar erfaringen bli uttrykt innenfra.
Tolkning
En nærliggende tolkning er at teksten fungerer både som fortelling og kulturminne; hver framføring knytter dagens sangere til tidligere brukere og tekstvarianter. Samtidig gir fellesskap og tilhørighet teksten en ekstra nyanse: teksten kan leses som en påminnelse om at identitet og trygghet skapes i møte med andre. Avslutningslinjen «og haren dansa vals.» samler tekstens siste bilde og viser hvor bevegelsen fra åpningen ender. Som tradisjonsstoff kan teksten finnes i flere varianter; tolkningen gjelder derfor versjonen som står på denne siden.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Sangfakta og praktisk bruk
Et utgangspunkt for å velge toneart, tempo og aktivitet
- Taktart og puls
- Varierer mellom melodikilder; bruk noten eller innspillingen dere faktisk følger
- Toneomfang
- Tilpass starttonen til gruppen; toneomfanget avhenger av melodivarianten
- Anbefalt alder
- Fra ca. 6 år; tilpass tekstmengde og toneart
- Varianter
- Sangen er muntlig overlevert og kan finnes med andre ord, vers, melodier, tonearter og taktarter. Opplys hvilken variant dere bruker når teksten publiseres eller spilles inn.
Bevegelsesforslag
- Marker grunnpulsen rolig med føtter eller hender før dere synger.
- La en liten gruppe synge versene og alle delta på et eventuelt omkved.
Historiske noter
- Søk etter historiske noter til «Kråkevisa»
Nasjonalbibliotekets treff kan inneholde flere utgaver. Åpne det enkelte objektet og kontroller tilgangs- og rettighetsmerkingen.
Historiske noter kan være offentlig eie, men en nyere sats, oversettelse, illustrasjon eller innspilling kan ha egen opphavsrett. Bruk rettighetsmerkingen på den konkrete kilden.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere opphav, historikk, bruk og tekstvarianter. Muntlig overleverte sanger kan finnes i flere gyldige versjoner.
- Søk etter «Kråkevisa» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Norske vise- og sangtradisjonerNasjonalbiblioteketFaglig inngang til Norsk visearkiv, Visekatalogen og norske sangkilder.
- ViseStore norske leksikonOversikt over visebegrepet, sjangre og norsk visehistorie.