Dikt
Den Dag kjem aldri
«Den Dag kjem aldri» er sangen en jente synger for Storegut i Aasmund Olavsson Vinjes episke dikt Storegut fra 1866. Lengselen gjør den fraværende synlig og hørbar i hjerteslag, vind, bevegelser og musikk. Vinje døde i 1870, og originalteksten er offentlig eie i Norge; nyere tonesettinger og innspillinger må vurderes separat.
Den Dag kjem aldri, at eg deg gløymer; for om eg søver, eg om deg drøymer. Om Nott og Dag er du like nær, og best eg seer deg, naar myrkt det er. Du leikar kringom meg, der eg vankar. Eg høyrer deg, naar mitt Hjarta bankar. Du stødt meg fylgjer paa Ferdi mi, som Skuggen gjeng efter Soli si. Naar nokon kjem og i Klinka rykker, d'er du, som kjem in til meg, eg tykker: Eg sprett fraa Stolen og vil meg te, men snart eg sig atter ende ned. Naar Vinden sagte i Lauvet ruslar, eg trur det er du, som gjeng der og tusslar; naar somt der burte eg seer seg snu, eg kvekk og trur, det maa vera du. I kver som gjeng og som rid og kjøyrer, d'er du, eg seer; deg i alt eg høyrer: i Song og Fløyte- og Fele-Laat, men endaa best i min eigen Graat.
Historisk kontekst og ordforklaringer
Vinje tok diktet inn i fortellingsverket Storegut fra 1866. Landsmål, folkeviseform og musikalske bilder gjør personlig kjærlighet og savn til del av et større muntlig og bygdenært kulturuttrykk.
- kjem
- nynorsk for «kommer»
- gløymer
- glemmer
- ljod
- lyd eller klang
- skuggen
- skyggen; bilde på et nærvær som følger jeget
Analyse av «Den Dag kjem aldri»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
En jente lover at hun aldri skal glemme den hun elsker. Den fraværende følger henne i drøm, mørke, hjerteslag, vind, tilfeldige bevegelser og musikk, helt til alt hun ser og hører ser ut til å bære spor av ham.
Form og virkemidler
Tjue linjer er ordnet i rimende par med en jevn, sangbar rytme. Gjentakelsene av «du», «eg», syn og hørsel skaper en stadig tettere forbindelse mellom jeget og den fraværende. Bevegelsen går fra en allmenn forsikring om aldri å glemme til små dramatiske feiloppfatninger ved døren og i løvet, før sang, fløyte, fele og gråt samles i avslutningen.
Tolkning
Kjærligheten opphever avstanden i fantasien, men diktet viser også kostnaden ved dette nærværet: håpet vekkes av hver lyd og faller sammen igjen når jeget oppdager at ingen kommer. Skyggebildet antyder et uatskillelig følge, mens den siste gråten viser at den elskede høres klarest i jegets egen sorg. Minnet er både trøst og smerte.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Finn den fraværende i sansene
Den som savnes, er ikke fysisk til stede, men dukker opp i nesten alt jeget ser og hører.
- 1Sorter bildene etter syn, hørsel, drøm og kroppslig fornemmelse.
- 2Følg hvordan den elskede går fra å være nær i tanken til å fylle alle mennesker og lyder.
- 3Drøft hvorfor jegets egen gråt blir stedet der den fraværende høres aller best.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Søk etter «Den Dag kjem aldri» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Storegut (1866)Bokselskap.noKildeutgave som følger førsteutgaven av Storegut fra 1866; sangen «Den Dag kjem aldri» står i delen «Det syng for Storegut».
- Aasmund Olavsson VinjeStore norske leksikonFagbiografi om Vinjes liv som forfatter, journalist og pioner for landsmålet.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.