Huldren
Welhavens «Huldren» står i Nyere Digte fra 1845. Når løvet faller, sukker huldra fordi hun må flytte inn i fjellet for vinteren, og den som lytter for lenge, kan få sinnet forandret. Welhaven døde i 1873, og diktteksten er offentlig eie.
Naar Løvet falder kan man høre Huldren sukke; thi snart i Fjeldets Haller maa hun sig indelukke.
Mens Somren varer, hun bygger og boer bag Løvet, ja, tidt blandt Sangfuglskarer sidder hun frydbedøvet.
Den første Svale har hun baaret mildt paa Skuldren; den fløi til dybe Dale med Glædesbud fra Huldren.
Fra Fjeldaltaner udslaaer hun, naar Jonsok kommer, Tapeter og Høitidsfaner, væv’de af Løv og Blommer.
Mens Fuglen tier, og Solen bag Aasen daler, hun spiller i grønne Lier de fuldeste Skovchoraler.
Naar Glædens Dage henvisne med Birkens Krone, da lader hun Spillet klage med zitrende, dæmpet Tone.
Naar Løvet falder, hun flytter med tunge Sukke til Fjeldets sorte Haller, som Jettestenene lukke.
Mens Huldren flytter du maa ei til Fjeldet vandre; dvæler du der og lytter, kan hun dit Sind forandre.
Paa Folkets Munde boer Sagnet om Spillemanden, der kom fra visne Lunde med Kummersky paa Panden.
Han rørte siden sit Spil over Blomsterenge; men Suk fra Løvfaldstiden bævede paa hans Strænge.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Huldren, i Nyere Digte, Christiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource), 1845
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Huldren, i Nyere DigteChristiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource)1845s. 32–34
- Sammenligningen
- Alle ti strofer (40 linjer) lest mot faksimilebildene av side 32–34, satt med frakturskrift. Wikisources transkripsjon avviker flere steder fra trykket, og teksten følger trykket: «boer» (to steder), «tidt», «Sangfuglskarer», «Fjeldaltaner», «væv’de», «Skovchoraler», «lader», «zitrende» og «Kummersky», der transkripsjonen har «bor», «tit», «Sangfugl-Skarer», «Fjeld-Altaner», «vævde», «Skov-Koraler», «la der», «sitrende» og «Kummer-Sky». Tegnsetting og liten forbokstav i «du» er også rettet etter trykket.
- Opphav
- Johan Sebastian Welhaven (1807–1873)
- Publiseringsgrunnlag
- Welhaven døde i 1873, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.
Fortsatt uavklart
- Frakturtrykket er lest i moderat oppløsning, så små tegn kan være feiltolket. Senere utgaver av Welhavens samlede digte er ikke sammenlignet. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
«Huldren» står i Welhavens Nyere Digte fra 1845. Welhaven brukte ofte folketroens vesener i diktningen sin. Her følger huldra naturens år: Hun lever ute i sommerskogen og trekker seg inn i fjellet når løvet faller.
- frydbedøvet
- beruset av glede
- Fjeldaltaner
- hyller i fjellet, tenkt som altaner
- Jonsok
- sankthans, midtsommer
- Skovchoraler
- skogens salmer eller korsanger
- zitrende
- dirrende, skjelvende
- Jettestenene
- kjempesteinene som stenger inngangen til fjellet
- Kummersky
- en sky av sorg
Lesning
Analyse av «Huldren»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Huldra lever ute i skogen om sommeren: Hun bærer den første svalen, henger opp løv og blomster ved jonsok og spiller i liene om kvelden. Når løvet faller, må hun flytte inn i fjellets mørke haller, og den som lytter til henne da, kan få sinnet forandret. Til slutt minner diktet om sagnet om spillemannen som kom fra de visne lundene.
Form og virkemidler
Ti korte firelinjede strofer med kryssrim, der første linje er kort og ofte har bare to trykk. Diktet åpner med og vender tilbake til «Naar Løvet falder», slik at året går i ring. De to siste strofene skifter fra huldra til sagnet om spillemannen og viser hvordan møtet med henne setter spor i kunsten.
Tolkning
Welhaven gjør huldra til naturens egen ånd: glad om sommeren og sørgmodig når løvet faller. Høsten blir dermed en tid da det overnaturlige kommer nær, og diktet advarer mot å lytte. Spillemannen spiller siden over blomsterengene, men løvfallets sukk følger musikken hans. Diktet kan leses som et bilde på hvordan et møte med det fremmede gir kunsten dybde, men også et vemod som ikke går over.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Huldras år
Diktet følger huldra gjennom året, fra vår til løvfall.
- 01Finn årstidene i diktet: den første svalen, jonsok, når fuglene tier og når løvet faller. Hva gjør huldra i hver av dem?
- 02Les advarselen i åttende strofe. Hva kan skje med den som lytter til huldra mens hun flytter?
- 03Snakk om spillemannen i de to siste strofene: Hvorfor bar musikken hans «Suk fra Løvfaldstiden»?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- HuldrenWikisourceTranskripsjon med faksimile av Welhavens Nyere Digte (Christiania 1845), s. 32–34. Transkripsjonen avviker flere steder fra trykket.
- Johan Sebastian WelhavenStore norske leksikonFagbiografi om Welhavens lyrikk, estetiske program og rolle i norsk litteraturhistorie.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Huldren» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.