sangtekst.no

    Ved Kirkegaarden

    Johan Sebastian Welhaven

    NorskDiktSorg og død

    Welhavens «Ved Kirkegaarden» står i Nyere Digte fra 1845. Septemberregn og mørke ligger over kirkegården, men et kjærlig blikk finner likevel den ene graven, der en lilje løfter seg i vinden. Welhaven døde i 1873, og diktteksten er offentlig eie.

    Dikt

    5 strofer

    Et natligt Mørke ruger paa denne vide Egn, Marken ligger og suger den golde September-Regn.

    Skyerne drive lave over den sorte Lund, hvor gamle og nye Grave blandt Stammerne skimtes kun.

    Det dybeste Tungsinds Billed er malet i dette Veir; Glemsel er forestillet, hvor Døden har slaaet Leir.

    Men Ømheds klare Øie søger dog ud sin Skat og finder, blandt alle Høie, den rette, i Mulm og Nat.

    Lilien paa Graven hæver atter sit Blad fra Muld; dens Kalk i Vinden bæver tindrende, taarefuld.

    Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Ved Kirkegaarden, i Nyere Digte, Christiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource), 1845

    Sangspill

    Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.

    Tekstgrunnlag

    Hva er kontrollert

    Kontrollert 14. oktober 2026

    Kildeutgave
    Ved Kirkegaarden, i Nyere DigteChristiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource)1845s. 46–47
    Sammenligningen
    Alle fem strofer (20 linjer) lest mot faksimilebildene av side 46–47, satt med frakturskrift. To avvik i Wikisources transkripsjon er rettet etter trykket: liten forbokstav i «blandt Stammerne» og «slaaet» der transkripsjonen har «slaaeet».
    Opphav
    Johan Sebastian Welhaven (1807–1873)
    Publiseringsgrunnlag
    Welhaven døde i 1873, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.

    Fortsatt uavklart

    • Frakturtrykket er lest i moderat oppløsning, så små tegn kan være feiltolket. Senere utgaver av Welhavens samlede digte er ikke sammenlignet. Ingen uavhengig fagfellekontroll.

    Bakgrunn

    Historisk kontekst og ordforklaringer

    Diktet står i Welhavens Nyere Digte fra 1845. Det er et kort sørgedikt der været og landskapet først speiler tungsinnet, før kjærligheten til én bestemt død gir diktet en ny retning.

    golde
    karrige, ufruktbare
    Tungsinds
    tungsinnets, melankoliens
    forestillet
    framstilt, avbildet
    Mulm
    mørke, dunkelhet
    Høie
    hauger, her gravhauger
    Kalk
    blomsterbeger

    Lesning

    Analyse av «Ved Kirkegaarden»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Sorg og minneHøst og mørkeKjærlighet som overlever døden

    Motiv og tema

    Et natlig mørke ligger over landskapet, og septemberregnet faller over kirkegården, der gamle og nye graver så vidt skimtes mellom trærne. Men et kjærlig blikk finner likevel fram til den ene graven, der en lilje løfter bladene i vinden.

    Form og virkemidler

    Fem korte firelinjede strofer med kryssrim og tre trykk i hver linje. De tre første strofene bygger opp et bilde av tungsinn og glemsel; ordet «Men» i fjerde strofe snur diktet. Siste strofe samler seg om én liten, konkret ting: liljen som skjelver, «tindrende, taarefuld».

    Tolkning

    Diktet stiller glemselen, som hersker over kirkegården, mot ømheten, som ikke glemmer. Mørke og regn gjør alle graver like, men kjærligheten finner «den rette». Liljen er både et tegn på liv og et bilde på sorg: dråpene som glitrer på den, kan være regn og tårer samtidig.

    Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    I bruk

    Fra tungsinn til en lilje

    Diktet snur midt i: Først er alt mørkt, så finner blikket én ting å feste seg ved.

    1. 01Les de tre første strofene og finn ordene for mørke, regn og glemsel.
    2. 02Se hvor diktet snur med «Men» i fjerde strofe. Hva er det «Ømheds klare Øie» leter etter?
    3. 03Snakk om liljen i siste strofe: Hvorfor er den både «tindrende» og «taarefuld»?

    Kilder

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.

    1. Ved KirkegaardenWikisourceKorrekturlest transkripsjon med faksimile av Welhavens Nyere Digte (Christiania 1845), s. 46–47.
    2. Johan Sebastian WelhavenStore norske leksikonFagbiografi om Welhavens lyrikk, estetiske program og rolle i norsk litteraturhistorie.
    3. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.

    Søk videre selv

    Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.

    Sist endret 14. oktober 2026.Slik arbeider viKildebibliotek