sangtekst.no

    Høstsang

    Johan Sebastian Welhaven

    NorskDiktWelhaven

    Welhavens «Høstsang» står i bind 3 av Samlede Skrifter fra 1867. Trekkfuglene drar mot palmene i sør, men diktjeget vil heller blunde blant de mørke granene og drømme om våren. Diktet ble også sunget i skolen og står med melodi i Ole Vigs sangbok fra 1854. Welhaven døde i 1873, og diktteksten er offentlig eie.

    Dikt

    4 strofer

    Vingede Skarer fly de sorte Skove. Under dem farer Storm paa vildest Vove; over dem blinker Stjernen mildt, og vinker Toget til Palmernes Ly.

    Ak, om jeg kunde følge Fuglens Baner, vilde jeg blunde dog blandt mørke Graner; hist i det Fjerne vinker ingen Stjerne saa sødt som Drømmene her.

    Her, hvor min Glæde klang fra alle Dale, her, hvor min spæde Blomst er lagt i Dvale, her vil jeg sprede om min dunkle Rede Vingen, og vente min Blund.

    I mine Drømme gror der Liljer fagre, der ser jeg ømme Foraars-Alfer flagre; af mine Grave danne de en Have, vække mig smilende der.

    Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Høstsang, i Samlede Skrifter, bind 3, Gyldendal (digitalisert av Nasjonalbiblioteket), 1867

    Sangspill

    Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.

    Tekstgrunnlag

    Hva er kontrollert

    Kontrollert 14. oktober 2026

    Kildeutgave
    Høstsang, i Samlede Skrifter, bind 3Gyldendal (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)1867s. 68–69
    Sammenligningen
    Alle fire strofer (28 linjer) lest mot faksimilebildene av side 68–69 i Samlede Skrifter, bind 3 (1867), som teksten følger. Sammenlignet også med Samlede Digterverker, bind 2 (1907), s. 43, som har blant annet «flye», «groer», «Lilier» og «Foraarsalfer», og med skoleutgavene i Ole Vigs Sange og Rim for det norske Folk (1854, nr. 241), Pauss og Lassens lesebok (1884, nr. 111) og Baardseths Sangbog for Skolen og Hjemmet (1897, nr. 269). Skoleutgavene har «smiler ingen Stjerne» der 1867-utgaven har «vinker ingen Stjerne», og Baardseth har «norske graner» for «mørke Graner».
    Opphav
    Johan Sebastian Welhaven (1807–1873)
    Publiseringsgrunnlag
    Welhaven døde i 1873, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.
    Melodi
    I Ole Vigs Sange og Rim for det norske Folk (1854) står diktet som sang nr. 241, og notebilaget s. 77 har en melodi merket «Andantino. Flemming.» Melodien er ikke gjengitt eller kontrollert videre her.

    Fortsatt uavklart

    • Førstetrykket av diktet er ikke identifisert, og det er ikke undersøkt hvor variantene i skoleutgavene stammer fra. Ingen uavhengig fagfellekontroll.

    Bakgrunn

    Historisk kontekst og ordforklaringer

    «Høstsang» står i bind 3 av Welhavens Samlede Skrifter fra 1867, som kom ut mens han levde. Diktet ble brukt som sang i skolen: Ole Vig tok det med i Sange og Rim for det norske Folk i 1854, med melodi i notebilaget, og det står også i lesebøker og sangbøker fra 1880- og 1890-årene.

    Skarer
    flokker
    Vove
    bølge, hav
    Baner
    veier, ruter
    Graner
    grantrær
    Dvale
    vintersøvn
    Blund
    søvn
    Foraars-Alfer
    vårens alver

    Lesning

    Analyse av «Høstsang»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Trekkfugler og hjemVinter som søvnDrøm om våren

    Motiv og tema

    Flokker av trekkfugler flyr over de mørke skogene mot palmene i sør, ledet av en stjerne. Diktjeget kunne fulgt dem, men vil heller blunde blant granene der gleden en gang klang. Gjennom vinteren drømmer han om liljer og våralver som skal gjøre gravene til en hage og vekke ham smilende.

    Form og virkemidler

    Fire sjulinjede strofer med svært korte linjer: kryssrim i de fire første, et rimpar i femte og sjette og en lengre sluttlinje som runder av strofen. Den faste, vuggende formen gjorde diktet lett å synge, og det ble trykt med melodi i en sangbok fra 1854. Gjentakelsen av «her» i tredje strofe binder jeget til stedet.

    Tolkning

    Fuglene som drar, står for en lengsel mot det fjerne, men diktet velger hjemmet og ventetiden. Vinteren blir en søvn, ikke en slutt, og døden antydes i ordet «Grave» før drømmen gjør den om til en hage. Diktet kan leses som et naturdikt om trekkfugler og vinter, som et uttrykk for hjemlengsel og som en stille tro på at våren kommer igjen.

    Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    I bruk

    Bli igjen når fuglene drar

    Diktet stiller to valg mot hverandre: å fly sørover med fuglene eller å bli hjemme gjennom vinteren.

    1. 01Les første strofe og finn alt som beveger seg: skarene, stormen og stjernen som viser vei.
    2. 02Se på andre og tredje strofe. Hvorfor vil jeget heller blunde blant granene enn følge fuglene?
    3. 03Les siste strofe og snakk om drømmen om våren. Hva skjer med «mine Grave» i drømmen?

    Kilder

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.

    1. Samlede Skrifter, bind 3NasjonalbiblioteketDigitalisert utgave av Welhavens Samlede Skrifter, bind 3 (Gyldendal 1867), utgitt mens han levde. «Høstsang» står på s. 68–69.
    2. Sange og Rim for det norske FolkNasjonalbiblioteketOle Vigs sangbok fra 1854. Welhavens «Høstsang» står som nr. 241, og notebilaget har en melodi merket «Flemming».
    3. Johan Sebastian WelhavenStore norske leksikonFagbiografi om Welhavens lyrikk, estetiske program og rolle i norsk litteraturhistorie.
    4. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.

    Søk videre selv

    Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.

    Sist endret 14. oktober 2026.Slik arbeider viKildebibliotek