Huldrens Løfte
Welhavens «Huldrens Løfte» står i Nyere Digte fra 1845. En fattig bonde ror inn fjorden, og huldra lokker med gullet etter en høvding som ble brent inne – men når han styrer mot land, kommer kastvinden. Welhaven døde i 1873, og diktteksten er offentlig eie.
Stranden er steil og Fjorden er trang, dens Bølger gaae for en sagte Vind, Bonden synger en gudelig Sang, og styrer sin fattige Baad derind.
Da vaagner Huldren i Klippens Vraa, og nynner for Bonden et andet Kvad: „O, havde du Skatten, jeg sidder paa, din Stakkel, da blev du vist meget glad“.
„Har du vel hørt om den gamle Drot, der sad heroppe i Gildehuus? Mjødhornet brugte han altfor godt; de brændte ham inde under hans Ruus“.
„Men Ringe og Plader af fagert Guld faldt glødende ned paa min Kjælderbund. Det skinner saa lyst i den sorte Muld; læg hid til Stranden og tag det kun“!
Og Bonden holder mod Stranden hen, og stirrer paa Uren saa stivt han kan, da gaaer der et hvinende Kast fra den, da hvirvler Søen som Støv og Sand.
Da er han i Vinden, da krænger hans Baad, han bjerger Seilet med megen Nød; hans lappede Kofte er drivende vaad, hans Davrepose er lagt i Blød.
Da siger han alle de Bønner, han veed, og synger paany en gudelig Sang, men Huldren raaber fra Fjeldet ned: „Jeg driller dig dog hver eneste Gang!“
Tekstgrunnlag:Kildeutgave oppgitt– Huldrens Løfte, i Nyere Digte, Christiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource), 1845
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Tekstgrunnlag
Hva er kontrollert
Kontrollert 14. oktober 2026
- Kildeutgave
- Huldrens Løfte, i Nyere DigteChristiania (faksimile og transkripsjon på Wikisource)1845s. 63–64
- Sammenligningen
- Alle sju strofer (28 linjer) lest mot faksimilebildene av side 63–64, satt med frakturskrift. Der Wikisources transkripsjon avviker, følger teksten trykket: liten forbokstav i «du» og «dig», «Ruus» og «Kjælderbund» der transkripsjonen har «Rus» og «Kjelderbund», og trykkets komma og plassering av anførselstegn.
- Opphav
- Johan Sebastian Welhaven (1807–1873)
- Publiseringsgrunnlag
- Welhaven døde i 1873, og diktteksten er offentlig eie i Norge etter åndsverkloven § 11.
Fortsatt uavklart
- Frakturtrykket er lest i moderat oppløsning, så små tegn kan være feiltolket. Senere utgaver av Welhavens samlede digte er ikke sammenlignet. Ingen uavhengig fagfellekontroll.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
«Huldrens Løfte» står i Welhavens Nyere Digte fra 1845. Diktet bygger på sagn om huldra som lokker folk med skatter, og forteller i balladeform om en bonde som nesten går i fella.
- Vraa
- krok, avkrok
- Drot
- konge eller høvding
- Gildehuus
- gildehall, festhus
- Ruus
- rus
- Uren
- steinura ved stranden
- Kast
- vindkast
- Davrepose
- matpose; davre betyr frokost
Lesning
Analyse av «Huldrens Løfte»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
En fattig bonde ror inn en trang fjord og synger en salme. Huldra våkner i klippen og lokker med gullet etter en gammel høvding som ble brent inne. Bonden styrer mot land, men et vindkast får båten til å krenge, og han blir våt til skinnet. Han ber alle bønnene han kan, men huldra roper at hun lurer ham hver eneste gang.
Form og virkemidler
Sju firelinjede strofer med kryssrim og en jevn, fortellende rytme som i en ballade. De tre midterste strofene er huldras egen tale i anførselstegn; resten fortelles utenfra. Salmesangen kommer både i første og siste strofe og rammer inn møtet.
Tolkning
Diktet stiller to sanger mot hverandre: bondens salme og huldras lokkesang. Huldras løfte om gull er ikke ondskapsfullt, men ertende – hun «driller» ham. Bonden faller likevel for fristelsen, og diktet viser med humor hvor lett fattigdom gjør et menneske sårbart for løfter om rikdom. Siste linje antyder at det skjer igjen og igjen.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Et løfte som er en felle
Diktet er en liten fortelling i sju strofer med en tydelig vending.
- 01Les huldras tre strofer med en egen stemme. Hvordan prøver hun å lokke bonden?
- 02Finn stedet der løftet blir til fare. Hva skjer med båten og med bonden?
- 03Les siste linje og snakk om hva huldra egentlig ville. Fantes skatten?
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Huldrens LøfteWikisourceTranskripsjon med faksimile av Welhavens Nyere Digte (Christiania 1845), s. 63–64. Transkripsjonen avviker flere steder fra trykket.
- Johan Sebastian WelhavenStore norske leksikonFagbiografi om Welhavens lyrikk, estetiske program og rolle i norsk litteraturhistorie.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Huldrens Løfte» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.