Dikt
Because I could not stop for Death
Denne teksten følger den første trykte versjonen fra Poems: Series 1 (1890), der diktet fikk tittelen «The Chariot». Døden opptrer som en høflig kusk på en reise fra hverdagsliv mot evighet. Senere utgaver ligger nærmere Dickinsons manuskript og har en ekstra strofe; originaldiktet er offentlig eie.
Because I could not stop for Death, He kindly stopped for me; The carriage held but just ourselves And Immortality. We slowly drove, he knew no haste, And I had put away My labor, and my leisure too, For his civility. We passed the school where children played, Their lessons scarcely done; We passed the fields of gazing grain, We passed the setting sun. We paused before a house that seemed A swelling of the ground; The roof was scarcely visible, The cornice but a mound. Since then 't is centuries; but each Feels shorter than the day I first surmised the horses' heads Were toward eternity.
Historisk kontekst og ordforklaringer
Denne siden følger den første trykte teksten fra Poems: Series 1 (1890), utgitt etter Dickinsons død under tittelen «The Chariot». Redaktørene normaliserte manuskriptet og utelot en strofe som finnes i nyere, mer manuskriptnære utgaver.
- civility
- høflighet eller dannet opptreden
- gazing grain
- personifisert korn som ser på den forbipasserende
- cornice
- fremspringende list langs toppen av en bygning
- surmised
- forstod eller antok på grunnlag av tegn
- Immortality
- udødelighet eller evig liv, gjort til passasjer i vognen
Analyse av «Because I could not stop for Death»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Døden stanser med en vogn for et menneske som ikke selv hadde tid til å stoppe. De kjører rolig forbi skole, korn og solnedgang, stanser ved en jordhaug og ser reisen fra evighetens tidsmål.
Form og virkemidler
Fem firelinjede strofer i denne første trykte versjonen låner rytme og delvis rim fra salmeballaden. Personifikasjonen gjør Death til en høflig kusk, mens rekken av passerte steder komprimerer et helt livsløp. Den siste strofens sprang over århundrer forandrer all tidligere tid og bevegelse.
Tolkning
Den vennlige framferden gjør døden mindre dramatisk, men ikke nødvendigvis trygg: den reisende legger bort både arbeid og fritid og har liten innflytelse på retningen. Skolen, det modne kornet og solnedgangen kan leses som livets aldre. Fra evigheten virker selve dødsdagen likevel lengre og mer avgjørende enn århundrene etterpå.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Les døden som reisefølge
Den rolige vognturen gjør en abstrakt og skremmende overgang konkret.
- 1Finn trekkene som gjør Death menneskelig og høflig.
- 2Tolk skolen, kornåkeren, solnedgangen og huset som stadier i reisen.
- 3Sammenlign tidsopplevelsen i siste strofe med resten av diktet.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Søk etter «Because I could not stop for Death» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Poems by Emily Dickinson, Three Series, CompleteProject GutenbergSamlet digital utgave av de tre tidlige, offentlig-eide diktsamlingene utgitt i 1890, 1891 og 1896.
- Emily Dickinson – BiographyEmily Dickinson MuseumMuseets biografiske inngang til Dickinsons liv, skriveår, etterlatte manuskripter og publiseringshistorie.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.