sangtekst.no

    Remember

    Christina Rossetti

    EngelskDiktKjærlighetsdikt

    Christina Rossettis sonett «Remember» ble utgitt i Goblin Market and Other Poems i 1862. Jeget ber først om å bli husket etter døden, men setter til slutt den etterlattes glede over sitt eget ettermæle. Rossetti døde i 1894, og originaldiktet er offentlig eie i Norge og USA; moderne oversettelser kan være vernet.

    Dikt

    1 strofe

    Remember me when I am gone away, Gone far away into the silent land; When you can no more hold me by the hand, Nor I half turn to go yet turning stay. Remember me when no more, day by day, You tell me of our future that you planned: Only remember me; you understand It will be late to counsel then or pray. Yet if you should forget me for a while And afterwards remember, do not grieve: For if the darkness and corruption leave A vestige of the thoughts that once I had, Better by far you should forget and smile Than that you should remember and be sad.

    Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?

    Sangspill

    Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.

    Bakgrunn

    Historisk kontekst og ordforklaringer

    Rossetti skrev sonetten i 1849 og publiserte den i Goblin Market and Other Poems i 1862. Den petrarkiske sonettformen gir plass til en tydelig vending fra ønsket om minne til omsorg for den som skal leve videre.

    silent land
    poetisk bilde på døden eller tilværelsen etter døden
    counsel
    råd eller veiledning
    corruption
    kroppens forråtnelse etter døden
    vestige
    et lite spor eller en rest

    Lesning

    Analyse av «Remember»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Minne og glemselDød og avskjedKjærlighet som omsorg

    Motiv og tema

    En døende eller dødstenkende taler ber den elskede om å huske henne når berøring, samtale og felles framtidsplaner ikke lenger er mulig. Etter sonettens vending gir hun likevel tillatelse til å glemme dersom minnet bare fører til sorg.

    Form og virkemidler

    Sonetten følger i hovedsak en petrarkisk todeling mellom en oktav og en sekstett. Åpningens imperativ «Remember me» gjentas som et krav gjennom de første åtte linjene, mens «Yet» innleder en ny og mildere tanke. Kontrastordene remember/forget, smile/sad og nærhet/avstand bærer argumentet, og den rolige syntaksen gjør vendingen ettertenksom fremfor dramatisk.

    Tolkning

    Første del uttrykker et menneskelig ønske om å fortsette å finnes i den andres bevissthet. Slutten korrigerer ikke dette ønsket, men underordner det den etterlattes liv: et smil uten minne er bedre enn et trofast minne som bare gjør vondt. Dermed blir evnen til å gi slipp diktets sterkeste kjærlighetshandling.

    Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    I bruk

    Finn vendingen fra minne til omsorg

    Sonetten gjentar ønsket om å bli husket før den gjør en avgjørende etisk vending.

    1. 01Marker alle formene av «remember» og «forget», og se hvordan forholdet mellom dem endres.
    2. 02Finn bildene av avstand, stillhet og fysisk berøring i de første åtte linjene.
    3. 03Drøft hvorfor det kan være mer kjærlighetsfullt å tillate glemsel enn å kreve sorg.

    Kilder

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.

    1. Poems by Christina G. RossettiProject GutenbergOffentlig-eie-utgave med sonetten som vanligvis utgis under tittelen «Remember».
    2. Christina RossettiPoetry FoundationBiografi om Rossettis liv, viktorianske forfatterskap, religiøse diktning og litterære miljø.
    3. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.

    Søk videre selv

    Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.

    Sist endret 24. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek