Dikt
Remember
Christina Rossettis sonett «Remember» ble utgitt i Goblin Market and Other Poems i 1862. Jeget ber først om å bli husket etter døden, men setter til slutt den etterlattes glede over sitt eget ettermæle. Rossetti døde i 1894, og originaldiktet er offentlig eie i Norge og USA; moderne oversettelser kan være vernet.
Remember me when I am gone away, Gone far away into the silent land; When you can no more hold me by the hand, Nor I half turn to go yet turning stay. Remember me when no more, day by day, You tell me of our future that you planned: Only remember me; you understand It will be late to counsel then or pray. Yet if you should forget me for a while And afterwards remember, do not grieve: For if the darkness and corruption leave A vestige of the thoughts that once I had, Better by far you should forget and smile Than that you should remember and be sad.
Historisk kontekst og ordforklaringer
Rossetti skrev sonetten i 1849 og publiserte den i Goblin Market and Other Poems i 1862. Den petrarkiske sonettformen gir plass til en tydelig vending fra ønsket om minne til omsorg for den som skal leve videre.
- silent land
- poetisk bilde på døden eller tilværelsen etter døden
- counsel
- råd eller veiledning
- corruption
- kroppens forråtnelse etter døden
- vestige
- et lite spor eller en rest
Analyse av «Remember»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
En døende eller dødstenkende taler ber den elskede om å huske henne når berøring, samtale og felles framtidsplaner ikke lenger er mulig. Etter sonettens vending gir hun likevel tillatelse til å glemme dersom minnet bare fører til sorg.
Form og virkemidler
Sonetten følger i hovedsak en petrarkisk todeling mellom en oktav og en sekstett. Åpningens imperativ «Remember me» gjentas som et krav gjennom de første åtte linjene, mens «Yet» innleder en ny og mildere tanke. Kontrastordene remember/forget, smile/sad og nærhet/avstand bærer argumentet, og den rolige syntaksen gjør vendingen ettertenksom fremfor dramatisk.
Tolkning
Første del uttrykker et menneskelig ønske om å fortsette å finnes i den andres bevissthet. Slutten korrigerer ikke dette ønsket, men underordner det den etterlattes liv: et smil uten minne er bedre enn et trofast minne som bare gjør vondt. Dermed blir evnen til å gi slipp diktets sterkeste kjærlighetshandling.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Finn vendingen fra minne til omsorg
Sonetten gjentar ønsket om å bli husket før den gjør en avgjørende etisk vending.
- 1Marker alle formene av «remember» og «forget», og se hvordan forholdet mellom dem endres.
- 2Finn bildene av avstand, stillhet og fysisk berøring i de første åtte linjene.
- 3Drøft hvorfor det kan være mer kjærlighetsfullt å tillate glemsel enn å kreve sorg.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Søk etter «Remember» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Poems by Christina G. RossettiProject GutenbergOffentlig-eie-utgave med sonetten som vanligvis utgis under tittelen «Remember».
- Christina RossettiPoetry FoundationBiografi om Rossettis liv, viktorianske forfatterskap, religiøse diktning og litterære miljø.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.