Tilbake

    Dikt

    Gravskriften ved Thermopylene

    Simonides fra Keos

    Det berømte tolinjers epigrammet om de falne spartanerne ved Thermopylene er overlevert under Simonides fra Keos' navn i Den greske antologi. Originalen er offentlig eie; den nye norske oversettelsen er CC0.

    Legg i samling

    Offentlig eie

    Originaltekst på oldgresk

    ὦ ξεῖν᾽, ἄγγειλον Λακεδαιμονίοις ὅτι τῇδε
    κείμεθα, τοῖς κείνων ῥήμασι πειθόμενοι.

    Teksten følger Paton-utgaven av Anthologia Graeca 7.249. Attribusjonen til Simonides er tradisjonell og støttes av katalogføringen i kilden.

    Fri oversettelse

    Norsk redaksjonell oversettelse

    Fremmede, meld til lakedaimonierne at her
    ligger vi, lydige mot deres bud.
    CC0 1.0 Universal

    Oversettelsen kan kopieres, bearbeides og brukes kommersielt uten tillatelse, så langt loven tillater.

    Historisk kontekst og ordforklaringer

    Epigrammet minnes de greske soldatene som falt i slaget ved Thermopylene i 480 f.Kr., da en persisk hær rykket inn i Hellas. Den korte teksten står under Simonides' navn i Den greske antologi. Som gravinnskrift er den skrevet for et konkret sted og gjør den forbipasserende til den som skal bære budskapet videre.

    Thermopylene
    smalt pass i det sentrale Hellas der slaget mot perserne stod i 480 f.Kr.
    lakedaimoniere
    innbyggere i den spartanske staten Lakedaimon
    epigram
    kort dikt; ordet betydde opprinnelig en innskrift på stein eller gjenstand
    bud
    gjengir det greske ordet rhēmata, som kan bety ord, påbud eller ordre
    tradisjonell attribusjon
    forfatternavn overlevert av kildene, men ikke dokumentert som en moderne signatur

    Analyse av «Gravskriften ved Thermopylene»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Død og kollektivt minnePlikt og lydighetLeseren som budbringer

    Motiv og tema

    De døde taler fra graven til en fremmed og ber vedkommende melde til lakedaimonierne at de ligger på stedet fordi de adlød hjemlandets bud.

    Form og virkemidler

    Epigrammet består av én elegisk distikon og er bygd som en fullstendig kommunikasjonssituasjon: avsender, mottaker, budbringer, sted og melding. Den direkte tiltalen gjør enhver leser til den fremmede. Det nøkterne verbet «ligger» rommer døden uten å beskrive selve slaget.

    Tolkning

    Knappheten gjør tapet kollektivt og monumentalt, men lar ordet for lydighet forbli flertydig. Det kan uttrykke ære og samfunnsplikt, samtidig som det åpner for spørsmål om hva staten krever av den enkelte. Minnet overlever bare hvis den forbipasserende faktisk tar ordene med seg.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Undersøk hva to linjer utelater

    Epigrammet nevner verken slagets navn, heltene eller fienden.

    1. 1Finn hvem som taler, hvem som tiltales og hvem som skal få meldingen.
    2. 2Drøft forskjellen mellom å være lydig mot ord, bud og lover.
    3. 3Vurder hvordan knappheten passer en innskrift på et gravsted.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere den oldgreske originalen, tekstkritiske markeringer, attribusjon og vernestatus. Den norske oversettelsen er redaksjonell og har en egen synlig CC0-lisens.

    1. Søk etter «Gravskriften ved Thermopylene» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. Anthologia Graeca 7.249Anthologia Graeca ProjectKilde til Paton-utgavens oldgreske tekst, attribusjonen til Simonides og sjangeropplysningene for Thermopylene-epigrammet.
    3. Simonides – forfatterregisterAnthologia Graeca ProjectDigitalt forfatterregister med gresk navneform, TLG-identifikator og epigrammene som overleveres under Simonides' navn.
    4. Åndsverkloven § 6 – bearbeidelser og oversettelserLovdataLovteksten forklarer at en oversettelse kan ha selvstendig opphavsrett selv om grunnteksten er offentlig eie.
    5. CC0 1.0 UniversalCreative CommonsLisensen som brukes for nettstedets nye norske redaksjonelle oversettelser, slik at de kan brukes og bearbeides fritt, også kommersielt, så langt loven tillater.
    6. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
    Redaksjonelt kontrollert 24. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek