Dikt
Ingenting er søtere enn kjærligheten
Nossis setter kjærligheten over alle andre gleder – også honning – og lar poeten nevne seg selv i teksten. Det hellenistiske epigrammets oldgreske original er offentlig eie, og den norske redaksjonelle oversettelsen er CC0.
Offentlig eie
Originaltekst på oldgresk (dorisk preg)
ἅδιον οὐδὲν ἔρωτος, ἃ δ᾽ ὄλβια, δεύτερα πάντα
ἐστὶν ἀπὸ στόματος δ᾽ ἔπτυσα καὶ τὸ μέλι.
τοῦτο λέγει Νοσσίς: τίνα δ᾽ ἁ Κύπρις οὐκ ἐφίλασεν,
οὐκ οἶδεν κήνα γ᾽ ἄνθεα ποῖα ῥόδα.Teksten følger Paton-utgaven av Anthologia Graeca 5.170. Kilden viser også en nyere alternativ tekst; denne siden holder seg konsekvent til én oppgitt utgave.
Fri oversettelse
Norsk redaksjonell oversettelse
Ingenting er søtere enn kjærligheten; alle andre gleder kommer etter. Selv honningen spytter jeg ut av munnen. Dette sier Nossis: Den som Kypris aldri har kysset, vet ikke hvilke blomster som er roser.
Oversettelsen kan kopieres, bearbeides og brukes kommersielt uten tillatelse, så langt loven tillater.
Historisk kontekst og ordforklaringer
Nossis virket i den hellenistiske perioden og kom fra Lokroi i det greskspråklige Sør-Italia. Epigrammet står i bok 5 av Den greske antologi, som i hovedsak samler kjærlighetsdikt. At poeten nevner sitt eget navn, gjør teksten til både en allmenn påstand og en markert forfattererklæring.
- Kypris
- navn på Afrodite som viser til forbindelsen hennes med Kypros
- honning
- tradisjonelt mål på sødme, her avvist som mindre verdt enn kjærligheten
- dorisk preg
- språktrekk knyttet til doriske greske dialekter
- hellenistisk
- perioden etter Aleksander den stores erobringer, vanligvis regnet fra 323 til 31 f.Kr.
- selvframstilling
- måten en forfatter gjør sin egen stemme eller identitet synlig i teksten
Analyse av «Ingenting er søtere enn kjærligheten»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Taleren rangerer kjærligheten over alle andre gleder og avviser til og med honningen som sammenligningsgrunnlag. Deretter navngis Nossis, før siste utsagn hevder at den som ikke er kysset av Kypris, ikke kjenner rosenes egentlige verdi.
Form og virkemidler
Epigrammet er et elegisk distikonpar med en tydelig argumentbevegelse: påstand, overdrivende sammenligning, signatur og konklusjon. Smakssansen i honningen møter syn og duft i rosen. Tredjepersonsformelen «Dette sier Nossis» gjør forfatternavnet til en del av diktets rytme og autoritet.
Tolkning
Kjærlighet framstilles som kunnskap man får gjennom erfaring, ikke som en abstrakt idé. Den drastiske gesten med å spytte ut honning gjør rangeringen kroppslig og humoristisk. Samtidig kan navnet leses som en kvinnelig poets krav på å definere begjærets verdi med sin egen stemme.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Test diktets rangering
Fire linjer gjør smak, blomst og gudinne til argumenter for én påstand.
- 1Finn sammenligningen mellom kjærlighet og honning.
- 2Undersøk hva det gjør at Nossis nevner sitt eget navn.
- 3Drøft om siste linje forklarer eller forsterker den første.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere den oldgreske originalen, tekstkritiske markeringer, attribusjon og vernestatus. Den norske oversettelsen er redaksjonell og har en egen synlig CC0-lisens.
- Søk etter «Ingenting er søtere enn kjærligheten» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Anthologia Graeca 5.170Anthologia Graeca ProjectKilde til Paton-utgavens oldgreske Nossis-tekst og opplysninger om form, periode og motiv.
- Nossis – forfatterregisterAnthologia Graeca ProjectDigitalt register over de bevarte epigrammene som står under Nossis' navn.
- Åndsverkloven § 6 – bearbeidelser og oversettelserLovdataLovteksten forklarer at en oversettelse kan ha selvstendig opphavsrett selv om grunnteksten er offentlig eie.
- CC0 1.0 UniversalCreative CommonsLisensen som brukes for nettstedets nye norske redaksjonelle oversettelser, slik at de kan brukes og bearbeides fritt, også kommersielt, så langt loven tillater.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.