Dikt
The Lamb
William Blakes «The Lamb» stod i Songs of Innocence i 1789. Et barn spør hvem som skapte lammet og svarer ved å knytte dyret, barnet og Kristus sammen. Blake døde i 1827, og originaldiktet er offentlig eie i Norge og USA; nyere oversettelser, tonesettinger og innspillinger kan være vernet.
Little Lamb, who made thee? Dost thou know who made thee? Gave thee life, and bid thee feed By the stream and o'er the mead; Gave thee clothing of delight, Softest clothing, woolly, bright; Gave thee such a tender voice, Making all the vales rejoice? Little Lamb, who made thee? Dost thou know who made thee? Little Lamb, I'll tell thee, Little Lamb, I'll tell thee: He is called by thy name, For he calls himself a Lamb. He is meek, and he is mild; He became a little child. I a child, and thou a lamb. We are called by his name. Little Lamb, God bless thee! Little Lamb, God bless thee!
Historisk kontekst og ordforklaringer
William Blake trykte «The Lamb» i Songs of Innocence i 1789 og laget både tekst, illustrasjon og trykkplate selv. Diktet står i en kristen billedtradisjon der lammet forbindes med Kristus, barnet og uskylden.
- mead
- eng eller gressmark, ikke drikken mjød i denne sammenhengen
- vales
- daler
- mild
- mild, vennlig eller skånsom
- Lamb
- lam; også en vanlig kristen betegnelse på Kristus
Analyse av «The Lamb»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Et barn henvender seg til et lam og spør hvem som har gitt det liv, mat, ull og stemme. I andre del svarer barnet at skaperen selv kalles et lam og ble et barn, slik at dyret, taleren og Kristus bindes sammen gjennom navn og egenskaper.
Form og virkemidler
To tidelte strofer danner en tydelig spørsmål-og-svar-struktur. Korte linjer, parrim, direkte tiltale og gjentakelser gir diktet preg av barnesang, katekisme og bønn. De nesten identiske refrengene endrer funksjon fra spørsmål til velsignelse og lar erkjennelsen høres i selve mønsteret.
Tolkning
Lammet representerer sårbarhet, mildhet og uskyld, men er også et tradisjonelt bilde på Kristus. Barnet finner ikke skapelsens mening gjennom argumentasjon; svaret oppstår ved å se likhet mellom det skapte og skaperen. Diktets trygghet er likevel del av Blakes større verk, der uskylden senere møter erfaringens vold og gåter.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Les spørsmålet og svaret som to stemmer
Diktets to deler kan leses som en liten samtale der undring blir til et religiøst svar.
- 1Marker spørsmålene i første del og svarene som kommer i andre del.
- 2Finn egenskapene som deles av lammet, barnet og den kristne skikkelsen «the Lamb».
- 3Sammenlign den myke rytmen og gjentakelsene med diktets bilde av uskyld.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- Søk etter «The Lamb» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- The Lamb (1789)Representative Poetry Online / University of Toronto LibrariesKildekontrollert tekst fra William Blakes Songs of Innocence, med utgave-, rim- og publiseringsopplysninger.
- William BlakePoetry FoundationBiografi om Blakes arbeid som poet, billedkunstner, gravør og sentral skikkelse i engelsk romantikk.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.