The Tyger
William Blakes «The Tyger» ble utgitt i Songs of Experience i 1794 og danner en mørk motvekt til «The Lamb». Jeget undrer seg over hvilken skaper som kunne forme både skjønnheten og redselen i tigeren. Blake døde i 1827, og originaldiktet er offentlig eie i Norge og USA.
Tyger! Tyger! burning bright In the forests of the night, What immortal hand or eye Could frame thy fearful symmetry?
In what distant deeps or skies Burnt the fire of thine eyes? On what wings dare he aspire? What the hand dare seize the fire?
And what shoulder, and what art, Could twist the sinews of thy heart, And when thy heart began to beat, What dread hand? and what dread feet?
What the hammer? what the chain? In what furnace was thy brain? What the anvil? what dread grasp Dare its deadly terrors clasp?
When the stars threw down their spears, And water'd heaven with their tears, Did he smile his work to see? Did he who made the Lamb make thee?
Tyger! Tyger! burning bright In the forests of the night, What immortal hand or eye, Dare frame thy fearful symmetry?
Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Blake utga «The Tyger» i Songs of Experience i 1794 som en mørkere mottekst til blant annet «The Lamb». Den industrielle smias redskaper møter bibelsk skapelsesspråk i spørsmål om makt, skjønnhet og vold.
- fearful symmetry
- en form som både er velordnet, ærefryktinngytende og skremmende
- sinews
- sener som forbinder muskler og knokler
- anvil
- ambolt, jernblokk brukt i smiarbeid
- dread
- sterk frykt eller ærefrykt
Lesning
Analyse av «The Tyger»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Et jeg betrakter en tiger som brennende lys i nattskogen og forsøker å forestille seg makten som skapte den. Hånd, skulder, hammer, kjetting, ovn og ambolt gjør skapelsen til et farlig smedarbeid, men skaperens identitet forblir ubesvart.
Form og virkemidler
Seks firelinjede strofer med sterke parrim og tung, hamrende rytme bygger nesten utelukkende på spørsmål. Allitterasjon, ildbilder og ord fra smia gjør kroppen til et formet kunstverk. Første strofe gjentas til slutt med den avgjørende endringen fra «Could frame» til «Dare frame», fra evne til mot eller moralsk vågemot.
Tolkning
Tigeren er både vakker og dødelig, og den «fryktelige symmetrien» utfordrer forestillingen om en entydig mild skaper. Spørsmålet om den som skapte lammet også skapte tigeren, knytter uskyld og erfaring sammen uten å løse motsetningen. Diktet kan derfor leses som undring over hvordan skapende kraft, vold og skjønnhet kan ha samme opphav.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Følg spørsmålene om skapelsen
Diktet gir ingen fasit; men hvert spørsmål gjør skaperen, skapelsesprosessen og tigeren mer gåtefulle.
- 01Finn ordene fra ild, smie og håndverk og se hvordan de beskriver et levende dyr.
- 02Undersøk skiftet fra «Could frame» i åpningen til «Dare frame» i avslutningen.
- 03Les diktet sammen med «The Lamb» og drøft hvorfor samme skaper knyttes til begge dyr.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- The Tyger (1794)Representative Poetry Online / University of Toronto LibrariesKildekontrollert tekst fra William Blakes Songs of Experience, med noter og publiseringsopplysninger.
- William BlakePoetry FoundationBiografi om Blakes arbeid som poet, billedkunstner, gravør og sentral skikkelse i engelsk romantikk.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «The Tyger» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.