Tilbake

    Dikt

    To Autumn

    John Keats

    John Keats skrev «To Autumn» i 1819, og diktet ble utgitt i 1820. Gjennom tre sanselige strofer følger det årstiden fra moden overflod til innhøsting og de siste lydene før vinteren. Keats døde i 1821, og originalteksten er offentlig eie.

    Legg i samling
    Season of mists and mellow fruitfulness,
    Close bosom-friend of the maturing sun;
    Conspiring with him how to load and bless
    With fruit the vines that round the thatch-eves run;
    To bend with apples the moss'd cottage-trees,
    And fill all fruit with ripeness to the core;
    To swell the gourd, and plump the hazel shells
    With a sweet kernel; to set budding more,
    And still more, later flowers for the bees,
    Until they think warm days will never cease,
    For Summer has o'er-brimm'd their clammy cells.
    
    Who hath not seen thee oft amid thy store?
    Sometimes whoever seeks abroad may find
    Thee sitting careless on a granary floor,
    Thy hair soft-lifted by the winnowing wind;
    Or on a half-reap'd furrow sound asleep,
    Drows'd with the fume of poppies, while thy hook
    Spares the next swath and all its twined flowers:
    And sometimes like a gleaner thou dost keep
    Steady thy laden head across a brook;
    Or by a cyder-press, with patient look,
    Thou watchest the last oozings hours by hours.
    
    Where are the songs of Spring? Ay, where are they?
    Think not of them, thou hast thy music too,—
    While barred clouds bloom the soft-dying day,
    And touch the stubble-plains with rosy hue;
    Then in a wailful choir the small gnats mourn
    Among the river sallows, borne aloft
    Or sinking as the light wind lives or dies;
    And full-grown lambs loud bleat from hilly bourn;
    Hedge-crickets sing; and now with treble soft
    The red-breast whistles from a garden-croft;
    And gathering swallows twitter in the skies.

    Historisk kontekst og ordforklaringer

    Keats skrev oden i september 1819 etter en spasertur ved Winchester og publiserte den i Lamia, Isabella, The Eve of St. Agnes, and Other Poems i 1820. Diktet tilhører den engelske romantikken, men erstatter dramatisk flukt med oppmerksomhet mot årstidens konkrete arbeid, modning og lyd.

    thatch-eves
    takskjegg på et stråtekt hus
    winnowing
    å skille korn fra agner ved hjelp av luft
    gleaner
    en som samler kornaks som ligger igjen etter innhøstingen
    cyder-press
    eldre skrivemåte for ciderpresse
    bourn
    lite bekkefar eller avgrenset område

    Analyse av «To Autumn»

    En individuell, tekstnær analyse på norsk

    Modning og forgjengelighetNaturens overflodÅrstidens egen musikk

    Motiv og tema

    Høsten opptrer først som solens nære samarbeidspartner som fyller frukt og blomster, deretter som en person som hviler midt i innhøstingen. I siste strofe får årstiden sitt eget kor av knott, lam, sirisser, rødstrupe og svaler.

    Form og virkemidler

    Tre ellevelinjede strofer følger en tydelig bevegelse fra vekst, via menneskeliggjort innhøsting, til et lydbilde ved dagens og årstidens slutt. Lange oppramsinger og infinitiver fyller første strofe med overflod, mens personifikasjonene i den andre bremser tiden. I den tredje svarer diktet på sitt eget spørsmål og lar lydord, fuglerop og skiftende vind erstatte vårens sang.

    Tolkning

    Diktet sørger ikke bare over at sommeren tar slutt; det viser at høsten har en selvstendig skjønnhet og musikk. Modenheten innebærer at forfallet nærmer seg, men nettopp begrensningen gjør øyeblikket intenst. Ved å la svalene samle seg i sluttbildet holder diktet avreise og framtidig fornyelse åpne samtidig.

    Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.

    Følg høsten gjennom sansene

    Hver strofe gir årstiden en ny rolle og et nytt tidspunkt på dagen.

    1. 1Marker bilder som kan ses, høres, luktes, smakes eller kjennes.
    2. 2Sammenlign høsten som samarbeidspartner, arbeidsskikkelse og musiker.
    3. 3Drøft hvordan siste strofe svarer på spørsmålet om vårens sanger.

    Kilder og videre lesning

    Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.

    1. Søk etter «To Autumn» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
    2. To Autumn i Poems of KeatsProject GutenbergDigital offentlig-eie-utgave brukt til å kontrollere originalteksten til «To Autumn».
    3. John KeatsPoetry FoundationBiografi om Keats' liv, forfatterskap og plass i den engelske romantikken.
    4. Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
    Redaksjonelt kontrollert 24. august 2026.Slik arbeider viKildebibliotek