Dikt
Zenofila blant blomstene
Meleagros lar vårens levkøyer, narsisser og liljer konkurrere med Zenofila, som blir kalt Overtalelsens rose. Den oldgreske teksten fra Den greske antologi er offentlig eie; nettstedets norske redaksjonelle oversettelse er CC0.
Offentlig eie
Originaltekst på oldgresk
ἤδη λευκόιον θάλλει, θάλλει δὲ φίλομβρος
νάρκισσος, θάλλει δ᾽ οὐρεσίφοιτα κρίνα
ἤδη δ᾽ ἡ φιλέραστος, ἐν ἄνθεσιν ὥριμον ἄνθος,
Ζηνοφίλα Πειθοῦς ἡδὺ τέθηλε ῥόδον.
λειμῶνες, τί μάταια κόμαις ἔπι φαιδρὰ γελᾶτε;
ἁ γὰρ παῖς κρέσσων ἁδυπνόων στεφάνων.Teksten følger Paton-utgaven av Anthologia Graeca 5.144.
Fri oversettelse
Norsk redaksjonell oversettelse
Allerede blomstrer levkøyen; den regnkjære narsissen blomstrer, og liljene som går i fjellene. Allerede blomstrer hun som kjærligheten elsker, Zenofila, en moden blomst blant blomster, Overtalelsens søte rose. Enger, hvorfor ler dere forgjeves så strålende med håret deres? For jenta er bedre enn alle de velluktende kransene.
Oversettelsen kan kopieres, bearbeides og brukes kommersielt uten tillatelse, så langt loven tillater.
Historisk kontekst og ordforklaringer
Meleagros skrev i det første århundret f.Kr. og samlet selv epigrammer i antologien Kransen. Blomster kunne derfor betegne både elskede mennesker og dikt. Teksten står i den erotiske bok 5 av Den greske antologi og bygger en konkurranse mellom vårens vekster og Zenofila.
- levkøy
- velluktende blomsterplante i korsblomstfamilien
- narsiss
- vårblomst som også har en kjent rolle i gresk mytologi
- Zenofila
- kvinnen som hylles i flere av Meleagros' epigrammer
- Peitho / Overtalelsen
- guddommelig personifikasjon knyttet til overtalelse, kjærlighet og forførelse
- krans
- sammenbundne blomster og et bilde på en samling dikt
Analyse av «Zenofila blant blomstene»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Levkøy, narsiss og fjelliljer springer ut, men Zenofila blomstrer som den modne blomsten blant blomstene og som Overtalelsens rose. Til slutt tiltales engene direkte og får høre at jenta overgår alle deres duftende kranser.
Form og virkemidler
Gjentakelsen av «blomstrer» gjør åpningen trinnvis og frodig. Metaforen lar plantenes bokstavelige blomstring gli over i Zenofilas skjønnhet, mens personifikasjonen gir engene hår, latter og forfengelighet. Den avsluttende sammenligningen fungerer som en liten dom i konkurransen diktet selv har skapt.
Tolkning
Lovprisningen gjør naturens mangfold til materiale for én elsket skikkelse, men Zenofila blir også del av den samme våren. Meleagros' kransmotiv kan dessuten være poetisk: blomsten er et dikt, og den elskede blir den beste teksten i samlingen. Slik flettes begjær, natur og antologikunst sammen.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Følg blomsterkonkurransen
Diktet bygger først en frodig vårscene og lar deretter ett menneske overgå hele landskapet.
- 1Finn gjentakelsen som får blomstene til å springe ut i språket.
- 2Undersøk hvordan enger og blomster blir menneskeliggjort.
- 3Drøft forskjellen mellom å beskrive Zenofila og å gjøre henne til en rose.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere den oldgreske originalen, tekstkritiske markeringer, attribusjon og vernestatus. Den norske oversettelsen er redaksjonell og har en egen synlig CC0-lisens.
- Søk etter «Zenofila blant blomstene» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Anthologia Graeca 5.144Anthologia Graeca ProjectKilde til Paton-utgavens oldgreske tekst om Zenofila og vårblomstene.
- Meleagros fra Gadara – forfatterregisterAnthologia Graeca ProjectDigitalt forfatterregister med Meleagros' greske navn, TLG-identifikator og bevarte epigrammer.
- Åndsverkloven § 6 – bearbeidelser og oversettelserLovdataLovteksten forklarer at en oversettelse kan ha selvstendig opphavsrett selv om grunnteksten er offentlig eie.
- CC0 1.0 UniversalCreative CommonsLisensen som brukes for nettstedets nye norske redaksjonelle oversettelser, slik at de kan brukes og bearbeides fritt, også kommersielt, så langt loven tillater.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.