Dikt
Hymne til Afrodite
Sapfos eneste nær fullstendig bevarte dikt er en bønn til Afrodite om hjelp i kjærligheten. Den oldgreske teksten vises etter Whartons offentlig-eide kildeutgave fra 1908. Den nye norske redaksjonelle oversettelsen er gjort tilgjengelig under CC0 1.0.
Offentlig eie
Originaltekst på oldgresk (eolisk)
Ποικιλόθρον', ἀθάνατ' Ἀφρόδιτα,
παῖ Δίος, δολόπλοκε, λίσσομαί σε
μή μ' ἄσαισι μήτ' ὀνίαισι δάμνα,
πότνια, θῦμον·
ἀλλὰ τυῖδ' ἔλθ', αἴποτα κἀτέρωτα
τᾶς ἔμας αὔδως ἀΐοισα πήλυι
ἒκλυες, πάτρος δὲ δόμον λίποισα
χρύσιον ἦλθες
ἄρμ' ὐποζεύξαισα· κάλοι δέ σ' ἆγον
ὤκεες στροῦθοι περὶ γᾶς μελαίνας
πύκνα δινεῦντες πτέρ' ἀπ' ὠράνω αἴθε-
ρας διὰ μέσσω.
αἶψα δ' ἐξίκοντο· τὺ δ', ὦ μάκαιρα,
μειδιάσαισ' ἀθανάτῳ προσώπῳ,
ἤρε', ὄττι δηὖτε πέπονθα κὤττι
δηὖτε κάλημι,
κὤττι μοι μάλιστα θέλω γένεσθαι
μαινόλᾳ θύμῳ· τίνα δηὖτε Πείθω
μαῖς ἄγην ἐς σὰν φιλότατα, τίς σ', ὦ
Ψάπφ', ἀδικήει;
καὶ γὰρ αἰ φεύγει, ταχέως διώξει,
αἰ δὲ δῶρα μὴ δέκετ' ἀλλὰ δώσει,
αἰ δὲ μὴ φίλει, ταχέως φιλήσει
κωὐκ ἐθέλοισα.
ἔλθε μοι καὶ νῦν, χαλεπᾶν δὲ λῦσον
ἐκ μεριμνᾶν, ὄσσα δὲ μοι τελέσσαι
θῦμος ἰμέρρει, τέλεσον· σὺ δ' αὔτα
σύμμαχος ἔσσο.Teksten følger Henry Thornton Whartons Sappho (1908), basert på den eldre Bergk-utgaven. Stavemåte og apostrofer er beholdt fra kildeutgaven.
Fri oversettelse
Norsk redaksjonell oversettelse
Afrodite på broket trone, udødelige, Zeus' barn, du som vever list, jeg ber deg: knekk ikke hjertet mitt med sorg og smerte, herskerinne. Men kom hit, slik du også kom før, da du hørte stemmen min langt borte, forlot din fars gylne hus og satte vognen for. Vakre, raske spurver bar deg over den svarte jorden, med tette vingeslag gjennom himmelens luft ned gjennom midten. Snart var de fremme. Du, salige, smilte med ditt udødelige ansikt og spurte hva jeg nå hadde lidd, og hvorfor jeg igjen kalte, og hva mitt rasende hjerte aller mest ønsket skulle skje: «Hvem skal Overtalelsen nå føre til din kjærlighet, Sapfo? Hvem gjør deg urett? For om hun flykter, skal hun snart forfølge; om hun ikke tar imot gaver, skal hun gi; om hun ikke elsker, skal hun snart elske, selv mot sin vilje.» Kom til meg også nå. Løs meg fra tunge bekymringer, og fullfør alt mitt hjerte lengter etter. Vær selv min stridsfelle.
Oversettelsen kan kopieres, bearbeides og brukes kommersielt uten tillatelse, så langt loven tillater. Oppgi gjerne sangtekst.no som kilde.
Historisk kontekst og ordforklaringer
Sapfo skrev på Lesbos i den arkaiske greske perioden, trolig omkring 600 f.Kr. Diktet følger trekk fra en religiøs hymne – påkallelse, minne om tidligere hjelp og ny bønn – men lar den guddommelige samtalen kretse om en svært personlig kjærlighetskrise. Teksten er bevart gjennom en antikk papyrus- og boktradisjon og regnes som Sapfos eneste nær fullstendige dikt.
- Afrodite
- gresk gudinne for kjærlighet, begjær og skjønnhet
- Overtalelsen
- Peitho, personifiseringen av overtalelse og forførelse
- eolisk
- gresk dialektgruppe; Sapfos språk er den lesbiske varianten
- broket trone
- gjengivelse av et omdiskutert sammensatt ord som kan peke mot en rikt utsmykket eller mangfoldig trone
- stridsfelle
- en som kjemper ved ens side; gudinnen bes om å bli aktiv alliert
Analyse av «Hymne til Afrodite»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Et kjærlighetsplaget jeg påkaller Afrodite og minner gudinnen om en tidligere gang hun kom fra farens hus i en spurvetrukket vogn. I minnet spør Afrodite hvem som har gjort Sapfo urett, og lover at flukt, avviste gaver og manglende kjærlighet skal vendes. Til slutt ber jeget henne komme igjen som alliert.
Form og virkemidler
Diktet omformer hymnesjangeren til et personlig drama. Åpningen navngir og priser gudinnen, midtpartiet forteller om tidligere hjelp, og avslutningen gjentar bønnen. Direkte tale legger en stemme inne i en annen: Sapfo gjengir Afrodite, som igjen sier Sapfos navn. Gjentakelsen av «igjen» og de parallelle løftene gir kjærlighetskrisen en kretsende form.
Tolkning
Bønnen søker ikke bare trøst, men en konkret vending i et skjevt kjærlighetsforhold. Afrodite framstår både nær og mektig, mens jegets sårbarhet får autoritet gjennom at gudinnen husker henne ved navn. Løftet om at den uvillige snart skal elske kan leses som håpefullt innenfor hymnen, men reiser også et moderne spørsmål om forskjellen mellom gjensidighet og guddommelig tvang.
Analysen er en redaksjonell lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
Følg bønnens dramatiske forløp
Diktet går fra påkallelse via et minne til gudinnens direkte tale og en ny bønn.
- 1Marker hva jeget ber Afrodite om i første og siste strofe.
- 2Undersøk hvordan reisen med spurvene gjør gudinnens ankomst synlig og rask.
- 3Drøft maktforholdet mellom den som elsker, den elskede og gudinnen.
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere den oldgreske originalen, tekstkritiske markeringer, attribusjon og vernestatus. Den norske oversettelsen er redaksjonell og har en egen synlig CC0-lisens.
- Søk etter «Hymne til Afrodite» i NettbiblioteketNasjonalbiblioteketSøk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder.
- Sappho: Memoir, Text, Selected Renderings, and a Literal TranslationProject GutenbergOffentlig-eid kildeutgave fra 1908 med Whartons oldgreske tekst av hymnen til Afrodite og de to Sapfo-fragmentene.
- SapphoPoetry FoundationFaglig biografi om den usikre livshistorien, den fragmentariske overleveringen og Sapfos litterære betydning.
- Åndsverkloven § 6 – bearbeidelser og oversettelserLovdataLovteksten forklarer at en oversettelse kan ha selvstendig opphavsrett selv om grunnteksten er offentlig eie.
- CC0 1.0 UniversalCreative CommonsLisensen som brukes for nettstedets nye norske redaksjonelle oversettelser, slik at de kan brukes og bearbeides fritt, også kommersielt, så langt loven tillater.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.