Invictus
William Ernest Henley skrev diktet som senere fikk tittelen «Invictus» i 1875; det kom i A Book of Verses i 1888. Jeget møter smerte og usikkerhet med selvbeherskelse og vilje. Henley døde i 1903, og originalteksten er offentlig eie.
Out of the night that covers me, Black as the Pit from pole to pole, I thank whatever gods may be For my unconquerable soul.
In the fell clutch of circumstance I have not winced nor cried aloud. Under the bludgeonings of chance My head is bloody, but unbowed.
Beyond this place of wrath and tears Looms but the Horror of the shade, And yet the menace of the years Finds, and shall find, me unafraid.
It matters not how strait the gate, How charged with punishments the scroll, I am the master of my fate: I am the captain of my soul.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Henley skrev diktet i 1875 etter flere år med alvorlig sykdom og sykehusbehandling; tittelen «Invictus» ble lagt til av en senere redaktør. Teksten kom i A Book of Verses i 1888 og uttrykker et viktoriansk ideal om stoisk selvbeherskelse.
- Invictus
- latin for «ubeseiret» eller «uovervunnet»
- fell clutch
- grusomt eller dødelig grep
- bludgeonings
- harde slag med kølle; bilde på tilfeldighetens vold
- strait the gate
- trang port; bibelsk uttrykk for en krevende vei
- scroll
- skriftrull eller dokument med oppførte straffer
Lesning
Analyse av «Invictus»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Et jeg befinner seg i mørke og under voldsomt press fra omstendigheter, tilfeldighet og framtid. Kroppen er såret, men holdningen er ubøyd, og diktet ender i en erklæring om å styre sin egen skjebne og sjel.
Form og virkemidler
Fire firelinjede strofer med fast kryssrim og tung jambisk rytme gjør teksten til en kontrollert bekjennelse. Mørke, klo, slag og strafferegister konkretiserer ytre makter, mens motsetningene bloody/unbowed og fate/soul skiller skade fra indre overgivelse. Det avsluttende linjeparet har aforistisk kraft.
Tolkning
Diktets frihet består ikke i å kontrollere det som skjer, men i å nekte hendelsene siste ord over den indre holdningen. Slik kan slutten leses som et krevende ideal om ansvar og verdighet. De brutale bildene minner samtidig om at mestringspåstanden oppstår under press, ikke utenfor sårbarhet.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Test diktets påstand om selvbestemmelse
De fire strofene fører jeget fra mørke og vold til en berømt erklæring om ansvar.
- 01Finn ordene som gjør livsvilkårene fysiske og truende.
- 02Undersøk hvordan kroppen og holdningen beskrives ulikt.
- 03Drøft hvor absolutt sluttpåstanden egentlig er etter de tre første strofene.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- InvictusProject GutenbergOffentlig-eie-utgave med teksten til William Ernest Henleys «Invictus».
- William Ernest HenleyPoetry FoundationBiografi om Henleys liv, redaktørarbeid og poesi.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Invictus» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.