Sonnet 116
Shakespeares «Sonnet 116» ble trykt i sonettsamlingen fra 1609. Diktet definerer sann kjærlighet som fast, veiledende og sterkere enn tidens forandringer. Originalteksten er offentlig eie; moderne oversettelser kan være vernet.
Let me not to the marriage of true minds Admit impediments. Love is not love Which alters when it alteration finds, Or bends with the remover to remove: O, no! it is an ever-fixed mark, That looks on tempests and is never shaken; It is the star to every wandering bark, Whose worth’s unknown, although his height be taken. Love’s not Time’s fool, though rosy lips and cheeks Within his bending sickle’s compass come; Love alters not with his brief hours and weeks, But bears it out even to the edge of doom. If this be error and upon me prov’d, I never writ, nor no man ever lov’d.
Tekstgrunnlag:Kildeutgave ikke avklartHva betyr det?
Sangspill
Lær teksten utenat, del den mellom grupper, eller spill med linjene.
Bakgrunn
Historisk kontekst og ordforklaringer
Diktet ble trykt i Shakespeares sonettsamling i 1609. Det bruker den engelske sonettens argumenterende oppbygning og bilder fra sjøfart og tidens allegorier til å prøve en idealdefinisjon av kjærlighet.
- impediments
- hindringer; ordet brukes også i den engelske vigselsliturgien
- ever-fixed mark
- fast sjømerke eller fyr som tåler storm
- bark
- seilskip, ikke barken på et tre
- sickle
- sigd; redskap og tradisjonelt symbol for Tiden
- doom
- ytterste dom, skjebne eller verdens slutt
Lesning
Analyse av «Sonnet 116»
En individuell, tekstnær analyse på norsk
Motiv og tema
Taleren nekter å godta hindringer for forbindelsen mellom to sanne sinn og definerer kjærlighet gjennom det den ikke gjør. Den står fast gjennom storm og tid og blir et orienteringspunkt for den som er på reise.
Form og virkemidler
Den engelske sonetten bygger argumentet i tre firelinjede deler og et avsluttende rimpar. Nektelser og ordspill rundt «alteration» og «remove» rydder først bort falske definisjoner; sjømerket, stjernen og Tidens sigd gir så varigheten konkrete bilder. Sluttparet setter hele forfatterskapet og all kjærlighet inn som garanti for påstanden.
Tolkning
Diktet idealiserer kjærligheten som en trofast relasjon som ikke avhenger av skjønnhet, bekvemmelighet eller skiftende forhold. Samtidig er den faste definisjonen en retorisk handling: taleren forsøker å skape sikkerhet med språk. Den voldsomme sluttgarantien viser hvor mye som står på spill dersom idealet ikke holder.
Analysen er en mulig lesning av tekstversjonen som vises her. Andre tekstvarianter kan gi andre nyanser.
I bruk
Prøv diktets definisjon av kjærlighet
Sonetten bygger et argument gjennom avvisning, bilder og en utfordrende sluttpåstand.
- 01Skriv ned hva kjærlighet ikke er i de første fire linjene.
- 02Sammenlign bildene av sjømerket, stjernen og sigden.
- 03Drøft hvorfor kupletten gjør hele diktet avhengig av jegets troverdighet.
Kilder
Kilder og videre lesning
Kildene brukes til å kontrollere originaltekst, førsteutgave, opphav og vernestatus. Historisk rettskrivning er beholdt der kildeutgaven bruker den.
- The SonnetsProject GutenbergOffentlig-eie-utgave av Shakespeares sonetter med kildeversjonen av sonett 18.
- Shakespeare's lifeFolger Shakespeare LibraryFaglig biografi med dokumenterte hovedtrekk fra Shakespeares liv som skuespiller, dramatiker, poet og teaterpartner.
- Åndsverkloven § 11 – opphavsrettens vernetidLovdataLovteksten fastsetter at vernetiden normalt varer ut opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret.
Søk videre selv
Ferdige søk i åpne kataloger. Et søketreff er ikke en kilde vi har gjennomgått, men et sted å begynne hvis du vil finne en trykt utgave.
- Søk etter «Sonnet 116» i Nettbiblioteket
Søk i digitaliserte bøker, noter, aviser og andre historiske kilder. Et treff her er et utgangspunkt for egen kontroll, ikke en kilde vi har gjennomgått.